Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Exoplaneten WASP-189b foran dens blå stjerne. WASP-189b er en ultrahet gasskjempe. Illustrasjon: ESA/Cheops Consortium
ESA/Cheops Consortium

Romteleskop har oppdaget ekstremplanet

Planetjegeren Cheops ble skutt opp i desember 2019. Her er de første funnene.

Den europeiske romorganisjonen ESA er, som alle de andre store romorganisasjonene i verden, på jakt etter nye planeter utenfor vårt solsystem, Slike planeter kalles for exoplaneter, og det har blitt funnet tusenvis av dem.

Exoplaneter er også svært varierte. Noen er mange ganger større enn Jupiter, andre nesten like små som jorda. De fleste er gassplaneter, men noen steinplaneter har blitt oppdaget.

Flere exoplaneter går så nær stjernen sin at de holder på å smelte, mens andre er så langt unna at de er dekket av is.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>HD 85512 b er en jordliknende planet med 3,6 ganger jordas masse som ligger 36 lysår unna.</para></section>

HD 85512 b er en jordliknende planet med 3,6 ganger jordas masse som ligger 36 lysår unna.

Men ennå er det bare funnet noen få exoplaneter som er lik jorda, med fast overflate, atmosfære og mulighet for flytende vann på overflaten. Kan slike exoplaneter også ha liv?

I desember 2019 skjøt den europeiske romorganisasjonen ESA opp det nye romteleskopet CHaracterising ExOPlanet Satellite (Cheops). Cheops undersøker lyssterke stjerner nær oss med planeter rundt seg. 

Siden oppskytingen har Cheops blitt testet og kalibrert i rommet, før forskningen begynte i april i år. Nå er de aller første resultatene fra Cheops klare.

Hett nok til å fordampe jern

Den første exoplaneten som Cheops har oppdaget har fått navnet WASP-189b. Dette er en av de varmeste og mest ekstreme exoplanetene som har blitt funnet.

- Vi har beregnet at temperaturen der er på glohete 3200 grader Celsius, sier Monika Lendl ved Universitetet i Geneve i Sveits. Hun er førsteforfatter på den nye forskningsartikkelen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De viktigste dataene om exoplaneten WASP-189b og stjernen dens. Grafikk: ESA/Cheops Consortium</para></section>

De viktigste dataene om exoplaneten WASP-189b og stjernen dens. Grafikk: ESA/Cheops Consortium

3200 grader er varmt nok til å ikke bare smelte jern, men gjøre at jern fordamper til gass. Dermed er WASP-189b så varm at den kalles for en "ultravarm Jupiter".

Denne typen exoplaneter er gasskjemper, som det Jupiter er, men går så nær stjernen sin at de blir varmet opp til ekstreme temperaturer.

Går 20 ganger nærmere stjernen sin

Ultravarme WASP-189b går cirka 20 ganger nærmere stjernen sin enn det jorda gjør rundt sola. Derfor varer et år på ekstremplaneten bare 2,7 jorddager.

WASP-189b er også svært lyssterk, og den meste lyssterke av de varme Jupiter-liknende planetene som har blitt oppdaget.

- Denne exoplaneten er så lyssterk at når den passerer bak stjernen sin, er reduksjonen i lys veldig tydelig for et romteleskop som Cheops, sier Lendl.

Stjernen er så varm at den er blå

Stjernen til WASP-189b er også uvanlig. Den er mer enn 2000 grader varmere enn sola, og så het og lyssterk at den lyser blått.

- Vi har oppdaget bare en håndfull andre planeter som går rundt stjerner som er så varme, og dette er den aller mest lyssterke stjernen av disse, sier Lendl til ESA.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>WASP-189b ble oppdaget av romteleskopet Cheops som er laget for å undersøke exoplaneters størrelse, tetthet og atmosfære. Grafikk: ESA/Cheops Consortium</para></section>

WASP-189b ble oppdaget av romteleskopet Cheops som er laget for å undersøke exoplaneters størrelse, tetthet og atmosfære. Grafikk: ESA/Cheops Consortium

Stjernen snurrer også så raskt rundt seg selv at den buler ut på midten og er større ved ekvator enn ved polene. Her er den mer lyssterk enn ved ekvator.

Hva betyr det for WASP-189b?

Forstyrret i banen

- WASP-189b har en så bratt bane at den går over polområdene til stjernen sin, og ikke ved ekvator, sier Lendl.

Dermed har WASP-189b sannsynligvis blitt dannet lenger ute i solsystemet sitt og så blitt dyttet inn mot stjernen.

Det kan skje i solsystemer hvor planetene går for nær hverandre, eller om noe utenfra forstyrrer dem, for eksempel en annen stjerne.

- Siden WASP-189b har en så bratt bane, hinter det til at noe slikt har skjedd i dette solsystemet i løpet av dens historie, sier Lendl.

Den første av tre planetjegere

- Disse første resultatene fra Cheops er enormt spennende, og de er klare bevis på at romteleskopet lever opp til forventingene, sier Kate Isaak, prosjektforsker for Cheops hos ESA.

Cheops skal først og fremst undersøke exoplaneter som allerede har blitt oppdaget, og undersøke dem nærmere. Blant annet ved å måle størrelsen, atmosfæren og skyenes deres.

- Dette romteleskopet kommer til å øke kunnskapen vår om exoplaneter, og også om vår egen planet, solsystemet vårt, og nabolaget dens, sier Isaak.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs romteleskop Cheops undersøker exoplaneters størrelse, tetthet og atmosfære. Illustrasjon: ESA/ATG medialab </para></section>

ESAs romteleskop Cheops undersøker exoplaneters størrelse, tetthet og atmosfære. Illustrasjon: ESA/ATG medialab 

Cheops er bare den første av tre romteleskoper fra ESA som skal finne og undersøke exoplaneter.

De andre planetjegerne heter Plato og Ariel. Plato (PLAnetary Transits and Oscillations of stars) skal undersøke små steinplaneter som ligger i den beboelige sonen rundt stjernen sin.

Ariel (Atmospheric Remote-sensing Infrared Exoplanet Large-survey) skal analysere atmosfæren til exoplaneter for å se hva slags gasser de består av.

Jakten på exoplaneter som likner på jorda fortsetter!

Visste du at Norge har sin egen exoplanet? Les mer om den her.