Meny
Satellitter vil gjøre fjernstyrte skip, offshore-installasjoner og oppdrettsanlegg mulig.
På konferansen Spaceport Norway var årets tema rommet og havet. Kan kunnskap og teknologi fra romindustrien være nyttig og lønnsom for havsektoren og omvendt?
Dette og mye annet møttes 250 bedriftsledere, beslutningstakere, forskere, gründere med mer for å diskutere i Stavanger 22. mai til 24. mai 2018.
Her ble det korte men effektive presentasjoner i TED-stil fra blant annet Johann-Dietrich Wörner – sjefen for den europeiske romorganisasjonen ESA, den italienske astronauten Paolo Nespoli, Bo Andersen – avtroppende sjef for Norsk Romsenter, nestleder for Equinors (tidligere Statoil) operasjoner Bernt E. Tysseland, Gard Ueland – direktør for Kongsberg Seatex, Ørnulf Jan Rødseth – Seniorforsker ved Sintef Ocean, Nick Appleyard – leder for ESAs Business Applications, Ann-Iren Kittang Jost – forskningssjef for CIRiS ved NTNU, og flere.
- Dette er andre året for Spaceport Norway, og den positive utviklingen fra i fjor er signifikant, sier Ole Dokka, leder og primus motor for Spaceport Norway, etter konferansen.
Konferansen er i ferd med å finne formen som møteplass for europeisk og norsk teknologiindustri med romvirksomhet som plattform og fokus på næringsutvikling og innovasjon. Tilbakemeldingene fra deltakere og bidragsytere har også vært svært gode.
- Jeg er godt fornøyd og i full sving med å planlegge videre aktiviteter, og ikke minst Spaceport Norway 2019, sier Dokka.
Under årets foredrag la ESAs sjef, Johann-Dietrich Wörner, stor vekt på at den europeiske romindustrien samarbeider tett med mange andre sektorer i Europe, og at hver euro som investeres i romindustrien gir 6 euro i avkastning.
Wörner minnet også på at ESA støtter utviklingen av ny teknologi, nye produkter og ny innovasjon i flere av sine programmer.
Johann-Dietrich Wörner, generaldirektør for den europeiske romorganisasjonen ESA. Foto: Spaceport Norway / Andrea Rocha
Romsjefen inviterte derfor norske bedrifter og oppstartere til å komme med idéer og produkter til ESAs utviklingsprogrammer, en kontakt Norsk Romsenter formidler.
I dag gjør satellitter det mulig å navigere, finne posisjonen helt nøyaktig, ha sikker og stabil kommunikasjon, overføre store mengder data, spore skipstrafikk og sende nødmeldinger langt til havs over hele verden.
Men satellittene gir også vitale data over miljøfaktorer som vær, vind, bølgehøyde, havtemperatur og planktonvekst, sjøis og mye mer.
Havindustrien bruker allerede i dag mange typer satellittdata. Men i fremtiden vil disse bli hentet inn, sammenfattet og presentert av store systemer som tar seg av den samlete datamengden til bedriften det gjelder.
Equinor jobber allerede med en slik dataplattform, som heter Omnia.
Ulike former for ubemannete skip og marine installasjoner testes også, blant annet i Norge.
Slike skip og installasjoner vil bli styrt fra store kontrollsentre, litt som romsonder og satellitter gjør i dag.
Ørnulf Jan Rødseth, seniorforsker ved Sintef Ocean, under Spaceport Norway 2018. Foto: Spaceport Norway/Andrea Rocha
- Lenger frem i tid kan slike skip og installasjoner bli selvstyrte i ulik grad, sa Ørnulf Jan Rødseth, seniorforsker ved Sintef Ocean, under sitt foredrag.
Deltakerne på årets Spaceport Norway fikk også høre hvordan det er å være i rommet fra Paolo Nespoli, en av ESAs italienske astronauter.
Han har vært i rommet hele tre ganger, i til sammen 313 dager, og er en av de mest erfarne astronautene i Europa.
850 elever fra ungdomsskoler i Stavanger kom også for å høre på den italienske romfareren. Nespoli fortalte om følelsen av oversikt og frihet som astronautene på den internasjonale romstasjonen får.
Den italienske astronauten Paolo Nespoli holdt foredrag for 850 ungdomsskoleelever i Stavanger. Foto: Spaceport Norway / Andrea Rocha
Men han delte også om hvor skummelt det kan være å gå på romvandring, og hvor mye trening som må til for å komme seg etter de negative helseeffektene som lange opphold i rommet gir.
Etter foredraget tok Nespoli i mot spørsmål fra elevene og fikk til slutt et litt uvanlig spørsmål: Hvor mye tjener en astronaut?
Til det svarte den erfarne romfareren at ungdommer ikke burde velge yrke etter rikdom eller berømmelse, men heller fokusere på noe de var flinke til, hadde evner til å gjøre, og likte å holde på med.
- Selvsagt er det helt spesielt å være astronaut, men vi tjener det samme som andre ingeniører og ansatte på liknende nivå hos ESA, sa Nespoli.
På Spaceport Norway 2018 ble også Copernicus-prisen for 2018 delt ut av Norsk Romsenter, Business Incubator-prisen delt ut av ESA og Spaceport Norways egen pris. Mer om dem og vinnerne her.
Kontakt
Ole Dokka – Leder og arrangør - Spaceport Norway – 902 15 376 - ole @ spaceport-norway.com
Norsk Romsenter skrev under avtalen med den franske romorganisasjonen CNES på...
En engasjert klima- og miljøminister Espen Barth Eide åpnet rom- og klimakonf...
The space industry is meeting policy makers on the Global Space Conference on...
Politikere og eksperter fra hele verden samles i Oslo 23.-25. mai for å utfor...
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.