Romstasjonen får superdatamaskin

Mandag skjøt Space X opp et nytt Dragon-forsyningsfartøy til romstasjonen. Med i lasten var en superdatamaskin.

På den internasjonale romstasjonen går internett via satellitt. Dette systemet har relativt liten båndbredde sammenliknet med internett i kabler på bakken.

Men nå har Hewlett-Packard Enterprise laget en superdatamaskin som astronautene på romstasjonen kan bruke til tunge beregninger og forskning, slik at de er mindre avhengige av å koble seg på internett for å gjøre dette.

Trengs på romferd til Mars

Så langt har også datamaskiner i rommet måttet spesiallages for de røffe forholdene der.

Ikke bare må romdatamaskiner være ekstremt stabile og pålitelige, men ha ekstra beskyttelse mot kulde, kosmisk stråling og utbrudd fra sola.

Dermed tar det lang tid å bygge en datamaskin for rommet, og når den endelig er ferdig er den gjerne gammel og treg i forhold til nye datamaskiner.

Også dette problemet kan være løst med superdatamaskinen som ble skutt opp på mandag.

Siden datamaskinen skal sitte i stativ på romstasjonen kan den raskt og enkelt byttes ut med nyere modeller.

I stedet for fysisk beskyttelse mot kosmisk stråling og solstormer, har romsuperdatamaskinen spesiell programvare som demper aktiviteten når det er mye stråling.

En superdatamaskin vil også bli nødvendig på den første bemannete romferden til Mars. Mars-farerne kan ikke koble seg opp til jordas internett, og trenger derfor sin egen superdatamaskin til forskningen som de skal gjøre.

I tillegg kan forsinkelsen i kommunikasjon med kontrollrommet på jorda komme opp i 24 minutter hver vei.

Når kommunikasjonen med jorda er så forsinket, vil en superdatamaskin likevel kunne sørge for rask og riktig informasjon ved nødsituasjoner.

Forskning på Parkinsons sykdom

Oppskytingen mandag 14. august 2017 er Space X sin 12. oppskyting med forsyninger til romstasjonen. Firmaet har kontrakt på 8 oppskytinger til for NASA.

Romstasjonens superdatamaskin The Spaceborne Computer fra Hewlett-Packard Enterprise. Foto: HP Enterprise

Denne Dragon-oppskytingen har også med seg et forsøk som skal danne spesielle proteinkrystaller i vektløshet.

Disse krystallene er involvert i Parkinsons sykdom, men er vanskelig å studere på jorda.

Med i nyttelasten er også et eksperiment med stamceller for lungevev, samt utstyr til å dyrke grønnsaker i rommet.

Partikkeldetektoren ISS-CREAM skal undersøke kosmisk stråling, blant annet ved hjelp av sensorer fra den norske bedriften IDEAS AS. De har levert teknologi til to andre partikkeldetektorer på romstasjonen, AMS-02 og CALET.

Det nederste trinnet av Falcon 9-bæreraketten landet  etter oppskytingen for å brukes om igjen.