Romsektoren får nytt forskningssenter

Det nye senteret for forskningsdrevet innovasjon heter Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) og er ett av 22 nye slike sentre som nå opprettes med støtte fra Norsk Forskningsråd.

Ved disse sentrene skal fremragende forskningsmiljøer samarbeide med forskningsaktive bedrifter for å jobbe frem kompetanse og teknologi som kan fornye og videreutvikle næringslivet.

Dette skal styrke verdiskapning, innovasjon og teknologioverføring, og også internasjonalisering, forskerutdanning og rekruttering av nye studenter.

Sentrene etableres for en periode på åtte år, og vil kunne få en bevilgning fra Forskningsrådet på inntil 12 millioner kroner per år.

Økt innovasjon og konkurranseevne

CENSSS har som hovedmål å bidra til økt innovasjon og konkurranseevne for norsk romindustri, samt bidra til nasjonale behov innen satellittsystemer for jordobservasjon, og til utforsking av månen og Mars.

Dette skal gjøres ved å fokusere på nye sensorer og sensorsystemer for rommet, som også er koblet til den enorme veksten i bruk av små satellitter globalt.

Cubesatellitter svever i bane like etter frisetting fra den internasjonale romstasjonen i oktober 2012. Foto: NASA

Universitetet i Oslo (UiO) er vertsinstitusjon for CENSSS, sammen med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og University of California (UCLA). CENSSS skal ligge på Kjeller ved UiO sitt Institutt for teknologisystemer.

I tillegg er ni internasjonale og norske bedrifter med i samarbeidet. Dette er Eidel, IDEAS, ispace Europe, Jotne, KSAT, NEO, Science [&] Technology, Vake og VFGeo. 

- Det er store kunnskapsbehov knyttet til klima- og miljøutfordringer der overvåking fra satellitter har vist seg å være et viktig bidrag. Det er også nylig bestemt av Regjeringen at Andøya Spaceport skal realiseres som oppskytingsplattform for små satellitter. Dette gjør det nye senteret ekstra aktuelt, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

Skal styre georadaren til Mars-rover

Et eget kontrollsenter på CENSSS kommer til å styre arbeidet med Rimfax, den norske georadaren på NASAs nye Mars-rover Perseverance.

Rimfax hjelper Perseverance til å se ned i berggrunnen for å finne is og andre spor etter de store mengdene vann som Mars en gang hadde.

Utviklingen av Rimfax ble gjort av FFI og ledet av professor Svein-Erik Hamran ved UiO. Han blir nå leder av CENSSS.

Svein-Erik Hamran leder arbeidet med den norske georadaren Rimfax til Mars-roveren Perseverance. Foto: Norsk Romsenter

- Kontrollsenteret til Rimfax på CENSSS vil ta i mot dataene fra georadaren på Mars og bestemme hva den skal gjøre neste dag, sier Svein-Erik Hamran.

Her vil dataene fra Rimfax analyseres og deles med resten av forskerteamet som jobber med Perseverance.

- Nå ønsker vi oss doktorgradsstudenter og postdoktorer som har lyst til å være med på dette arbeidet, sier Hamran.

Sende prøver fra Mars til jorda

Rimfax blir også viktig når Preseverance skal finne og ta prøver som sendes tilbake til jorda.

- Her kan Rimfax si mye om den geologiske historien til stedet der prøvene blir tatt, sier Hamran.

Perseverance, NASAs nye Mars-rover, skytes opp i juli 2020 for å lete etter vann og liv på Mars. Et av instrumentene ombord er georadaren Rimfax laget av FFI. Grafikk: NASA

Perseverance skal ta fra 20 til 30 prøver som blir sendt tilbake til jorda med et annet romfartøy i fremtiden. Det arbeides nå med hvilke typer målinger som skal gjøres for hver prøve.

Perseverance skytes opp 20. juli i år og lander på Mars våren 2021.

Nye produkter fra små satellitter

Flere årsverk på CENSSS vil jobbe med nye sensorer for små satellitter, prosessering av data fra slike satellitter, samt utvikling av nye produkter og tjenester fra disse.

Det vil blant annet skje i samarbeid med de ni bedriftene som er partnere med CENSSS.

Den norske radaren RIMFAX er en av få ikke-amerikanske instrumenter om bord NASAS nye MARS-rover. Illustrasjon: NASA.

CENSSS skal i første omgang ansette fem nye medarbeidere. I løpet av de neste åtte årene blir det totalt 15 ansatte. Det vil hovedsaklig være forskere/postdok-stillinger og doktorgradsstipendiater.

- Vi ser frem til å ta fatt på arbeidet og komme i gang i høst, sier Hamran.

En styrking av romsektoren i Norge

- Det er svært gledelig at romsektoren nå har fått et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør innen forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Ifølge Wahl har søkerne bak det nye senteret vist sin dyktighet både ved levere Rimfax til NASA og gjennom pionerarbeid med de norske småsatellittene.

Han mener også at søkernes internasjonale erfaring og samarbeid med store romorganisasjoner som NASA og ESA har gitt høy kredibilitet til evualeringsprosessen.

- Det nye senteret er en styrking av romsektoren i Norge, som det kan komme mange spennende ting ut av. Det gjelder ikke minst for innovasjonen som CENSSS skal gjøre sammen med de ni bedriftene som er med i samarbeidet, sier Wahl.

NorSat-1 (i bakgrunnen) og NorSat-2 (foran) i bane over Lofoten og Nord-Norge. Grafikk: T. Abrahamsen

Han gleder seg også over at det nye operasjonssenteret vil gi mange spennende oppgaver for norske doktorgradsstudenter.

- Norsk Romsenter ser frem til å spille sammen med det nye senteret inn mot ESA, sier Wahl.

Norsk Romsenter støtter arbeidet med Rimfax gjennom kontrakter med den europeiske romorganisasjonen ESA. Du kan lese mer om støtten som Norsk Romsenter tilbyr via ESA her.

Kontakt

Svein-Erik Hamran – Senterleder – CENSSS – Institutt for teknologisystemer – Universitetet i Oslo 913 74 184

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, forskning og jordobservasjon – Norsk Romsenter – 901 24 850