Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESA bruker Tempus Pro til å sjekke helsen til astronauter etter at de har landet. Her er det franske Thomas Pesquet som testes. Foto: ESA
ESA

Rommedisin – et nytt satsingsområde for Norge?

Medisinsk teknologi og forskning vil hjelpe både astronauter og folk på jorda.

Med de nye måneferdene, ny romstasjon i bane rundt månen, og planlagt rombase på overflaten av månen, vil astronautene måtte være lenger i rommet enn noen gang før. Oppstår helsemessige problemer er veien tilbake til jorda lang.

Fraværet av tyngdekraft, økt stråling og den psykologiske påkjenningen det er å leve i et ekstremt miljø, svært tett på andre, og langt borte fra familie og venner over lang tid, kan gi flere helsemessige utfordringer.

Tap av bein- og muskelmasse, synsproblemer, nevrologiske endringer og økt kreftfare er bare noen av disse.

Derfor satser både NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA i økende grad på forskning innen rommedisin, og utvikling av ny kunnskap og teknologi som kan ivareta helsen til astronauter på langtur i rommet.

Det vil også hjelpe mennesker på jorda. Hva kan Norge tilby på dette feltet?

Før, under og etter lange romferder

- ESA har laget en plan over hva de trenger av kompetanse og fagfelt for å kunne følge opp helsen til astronauter både før, under og etter lange romferder, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef innen bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.

Det vil blant annet kreve at astronauter på den samme ferden har visse grunnleggende medisinske ferdigheter, og ikke minst avansert medisinsk utstyr tilgjengelig som kan benyttes i ulike situasjoner.

I tillegg bør de ha muligheten til å få hjelp fra jorda via fjernmedisin eller annen teknologi.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Tempus Pro er en enhet for telemedisin som hjelper helsepersonell å stille diagnose via mobil- eller satellittnettet. Foto: Sistema d’Emergències Mèdiques CC BY-SA 3.0 IGO</para></section>

Tempus Pro er en enhet for telemedisin som hjelper helsepersonell å stille diagnose via mobil- eller satellittnettet. Foto: Sistema d’Emergències Mèdiques CC BY-SA 3.0 IGO

- Vi ønsket derfor å se nærmere på hva norske forskningsmiljøer og norsk industri kan bidra inn mot disse behovene til ESA, sier Johannessen.

Norsk Romsenter tok derfor initiativ til en mulighetsstudie for å undersøke hvilke norske miljøer som er aktive innen tilstøtende felt eller som potensielt kan bidra, selv om de kanskje ikke er en del av rombransjen fra før. Mulighetsstudien ble utført av Flymedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo.

Medisin, forskning og psykologi

- Flymedisinsk institutt jobber med problemstillinger som ligger tett opp til rommedisin. Det samme gjør andre medisinske fagfelt som fokuserer på ekstreme miljøer, som høyt trykk, lavt trykk, lav gravitasjon, stråling, samt høy grad av påkjenning og utmattelse, sier Johannessen.

Mulighetsstudien inkluderte også medisinsk forskning og eksperimenter som kan gjøres i rommet, ved for eksempel lav tyngdekraft, vakuum eller høy stråling.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs danske astronaut Andreas Andreas måtte blant annet lære å sy i hud og trekke tenner for å kunne reise til romstasjonen. Foto: ESA</para></section>

ESAs danske astronaut Andreas Andreas måtte blant annet lære å sy i hud og trekke tenner for å kunne reise til romstasjonen. Foto: ESA

Det samme gjelder psykologisk forskning på mennesker og grupper som oppholder seg i ekstreme miljøer, som i Antarktis, på ubåter, eller under spesielt farefulle militære oppdrag.

- Også teknologi, maskinvare eller programvare som kan brukes til medisinske prosedyrer, gi hjelp eller på andre måter bidra til helsen under ekstreme forhold eller som understøtter medisinske eksperimenter vil være relevant, sier Johannessen.

Fikk norske aktører til å møtes

Et seminar i mai 2022 hos Norsk Romsenter om mulighetene innen rommedisin samlet cirka 40 personer fra flere ulike universiteter, institutter og bedrifter.

- Dette seminaret var en avrunding av mulighetsstudien om rommedisin for å samle miljøet, få til bevisstgjøring om mulighetene som finnes, samt nettverksbygging mellom de ulike aktørene, sier Johannessen.

Han syntes det var viktig at aktørene ble kjent med Norsk Romsenter og ikke minst hverandre, for å danne et nettverk av relevante aktører som kan bygges videre. Studien og seminaret har lagt et godt grunnlag for dette.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Alexander Gerst, ESAs tyske astronaut, måler nitrogenoksid fra pusten i et svensk lungeforsøk på romstasjonen. Foto: NASA</para></section>

Alexander Gerst, ESAs tyske astronaut, måler nitrogenoksid fra pusten i et svensk lungeforsøk på romstasjonen. Foto: NASA

- Seminaret, hvor også ESA deltok, ble meget positivt mottatt. Deltakerne syntes det var spennende og inspirerende å møtes og få vite mer om rombransjen. Vi ønsker absolutt å utvide porteføljen av norske romaktører til å omfatte aktører innen rommedisin og se hva vi kan få til av aktiviteter og prosjekter inn mot neste ESA-periode, sier Johannessen.

Norsk Romsenter har flere støtteordninger for bedrifter som vil utvikle ny teknologi til bruk i rommet, eller videreutvikle romteknologi eller romdata til nye produkter og tjenester til bruk på jorda. Les mer om det her.

Kontakt

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart og utforskning – Norsk Romsenter – abj@spaceagency.no