Romdata - enormt potensial for innovasjon og industri

En datarevolusjon som kan gi helt nye industrier er på vei, og satellittene er en del av dette.

I dag leverer satellitter enorme mengder data til blant annet navigasjon, værvarsel og kommunikasjon.

Miljøsatellittene i Copernicus-programmet, som også Norge er med i, vil gi data over en mengde miljøfaktorer, som temperatur i havet og på land, utbredelse og tykkelse av polis, globalt havnivå, fuktighet i jordsmonn, plantehelse, og mye mye mer.

Denne enorme mengden data kan brukes ikke bare til forskning, forvaltning og ulike typer varsler, slik de gjøres i dag, men også gi helt nye digitale produkter

Rommet, den kommende datarevolusjonen, og utveksling av teknologi og kunnskap på tvers av industrisektorer var hovedtema på konferansen Spaceport Norway i Stavanger 18. til 21. juni 2017.

Satellitter, datarevolusjon og ny industri

-Energisektoren, landbruket og finansverdenen er blant de som vil ha spesielt god nytte av nye tjenester og løsninger som bruker miljødataene fra Copernicus, sa Andreas Veispak, Europakommisjonens leder for romdata.

Andreas Veispak, leder for romdata ved Europakommisjonen. Foto: A. Rocha

Løsninger og tjenester som kan brukes av folk som ikke er eksperter på satellitt- eller miljødata, og som kanskje setter dataene inn i helt nye sammenhenger, vil i fremtiden utgjøre størsteparten av markedet for satellittdata.

Og det er bare fantasien som setter grenser for hva dataene kan brukes til.

Ifølge Simon Jutz, sjefen for Copernicus ved den europeiske romorganisasjonen ESA, har Copernicus i dag mer enn 83 000 brukere over hele verden. Men den nye høyteknologiske industrien som bruker satellittdata kan gi 49 000 nye jobber frem til 2030 og skape verdier for milliarder av euro.

For å oppmuntre til innovasjon av slike tjenester og applikasjoner, arrangerer ESA den internasjonale idékonkurransen Copernicus Masters. Her vanker det pengepremie til de beste idéene som bruker data fra Copernicus.

Av samme grunn holder Norsk Romsenter en norsk Copernicus-konkurranse. Copernicus-prisen for 2017 ble utdelt på Spaceport Norway til firmaet eVici.

Maskinene vil se fortiden, nåtiden, og også fremtiden

Allerede i dag er mengden data som satellittene produserer så stor at for å kunne brukes mest effektivt bør den arkiveres og analyseres ved hjelp av kunstig intelligens som har evne til å lære av sine oppgaver.

Arnt-Børre Salberg, forsker ved Norsk Regnesentral. Foto: A. Rocha

Arnt-Børre Salberg ved Norsk Regnsentral viste hvordan datamaskiner læres opp til å analysere satellittbilder eller gjenkjenne mønstre i andre typer satellittdata.

Slik kan satellittdata, kombinert med kunstig intelligens og Tingenes internett (som får ulike former for innretninger til å kommunisere med hverandre), for eksempel gi transportmidler som styrer seg selv etter navigasjonsdata fra satellitter, eller åkre som vanner seg selv når satellittmålinger viser at jorda er tørr.

På denne måten kan høyteknologiske løsninger ikke bare kunne registrere det som allerede har skjedd eller er i ferd med å skje, som de gjør i dag, men si hva som vil kunne skje i fremtiden og reagere på dette.

Datagigantene satser på rommet

Derfor er det kanskje ikke så rart at den amerikanske dataindustrien satser på rommet.

Pete Worden, tidligere sjef for NASAs Ames Research Center, presenterte det private romprosjektet Breakthrough Starshot som han nå leder og som er støttet av datamilliardærer, samt Stephen Hawking.

Breakthrough Starshot planlegger å sende ørsmå romsonder til andre solsystemer for å lete etter planeter som likner på jorda. De deler også ut flere innovasjonspriser.

Interessen for små og billige satellitter er så stor at en privateid romindustri holder på å dannes rundt dem. Her i Norge tilbyr Kongsberg Satellite Service egne bakkestasjoner for å styre og lese ned data fra småsatellitter.

CJ Verberne fra Nammo viste frem bilder av North Star, en motor for oppskyting av sonderaketter, og på sikt for småsatellitter.

De store romorganisasjonene har også en rolle i den nye romindustrien, og for utveksling av teknologi og innovasjon mellom romindustrien og andre sektorer.

Erik Tandberg mottar Spaceport Norways egen pris fra konferansens arrangør Ole Dokka. Foto: A. Rocha

Gary Martin fra NASA og Frank Salzgeber fra ESA viste hvordan bedrifter kan søke seg til programmer for utvikling av ny teknologi hos de to romorganisasjonene.

Norsk Romsenter tilbyr liknende støtte og informasjon for bedrifter som vil søke ESAs programmer for utvikling av ny teknologi.

Lise L. Randeberg, leder for Tekna, understreket betydningen av at høyteknologisektorene møtes, utveksler idéer og innovasjon, og bruker hverandres ekspertise i høyere grad enn før.

(Alle bilder er tatt av Andrea Rocha for Spaceport Norway.)