Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Selfie tatt av roveren Perseverance, med den norske georadaren Rimfax ombord, og minihelikopteret Ingenuity i bakgrunnen på Mars. Foto: NASA/JPL-Caltech 
NASA/JPL-Caltech

Romåret 2021

Vi ser tilbake på et begivenhetsrikt år i rommet både i Norge og internasjonalt.

Januar

Året startet med at det ble kjent at frekvenskonvertere, utviklet med støtte fra Norsk Romsenter, skal gi bredbånd på den internasjonale romstasjonen.

Den kommende norske satellitten NorSat-TD skal teste ny teknologi fra Italia, Frankrike, Nederland og Norge.

Februar

I februar kunngjorde den europeiske romorganisasjonen ESA at de ønsket nye astronauter og inviterte borgerne i sine 22 medlemsland, inkludert Norge, til å søke på jobben.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs franske astronaut Thomas Pesquet leser Dune i utkikkskuppelen på romstasjonen. Foto: NASA/ESA</para></section>

ESAs franske astronaut Thomas Pesquet leser Dune i utkikkskuppelen på romstasjonen. Foto: NASA/ESA

Den 18. februar 2021 var det klar for historisk landing på Mars. Da landet NASAs nye rover Perseverance, med den norske georadaren Rimfax, på vår røde naboplanet etter en intenst spennende og selvstyrt landing.

Mars

Perseverance hadde også med seg minihelikopteret Ingenuity, som skulle bli det første fartøyet som fløy i atmosfæren på en annen planet. Norske Håvard Fjær Grip var blant dem som styrte Ingenuity.

Denne måneden ble også mysteriet med kjempeskyen på Mars løst, av den europeiske banesonden Mars Express.

April

Natt til torsdag 29. april ble den norske satellitten NorSat-3 skutt opp. Denne nye najonale satellitten styrker norsk skipsovervåking, blant annet gjennom å fange opp radarsignaler fra skip.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NorSat-3 ble skutt opp 29. april 2021. Illustrasjon: Norsk Romsenter</para></section>

NorSat-3 ble skutt opp 29. april 2021. Illustrasjon: Norsk Romsenter

I april var det første gang en aktiv satellitt fikk service i bane, og to norske selskaper var involvert.

Mai

I mai viste det seg at forskere i Norge er med på å vurdere fremtidens ferder til månen og Mars, i ESAs nye strategigrupper.

Mens NIBIO brukte data fra den europeiske miljøsatellitten Sentinel-2 til å se skader av barkbiller på skog i Norge.

Juni

I juni var det 30 år siden den europeiske jordobservasjonssatellitten ERS-1 ble skutt opp. Denne satellitten er forløperen for dagens europeiske miljø- og forskningssatellitter og har betydd mye for Norge.

Samme måned var første runden av det nye europeiske astronautopptaket ferdig. Det viste seg at flere enn 20 000 over hele Europa ville bli astronaut. Fra Norge søkte flere enn 300.

Juli

I juli begynte Perseverance for alvor letingen etter spor av vann og liv på Mars, godt hjulpet av den norske georadaren Rimfax, som styres fra Kjeller.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kometen Bernardinelli-Bernstein (C/2014 UN271) er mer enn 100 kilometer lang og den største kometen som har blitt oppdaget til nå. Illustrasjon: NOIRLab/NSF/AURA/J. da Silva/Spaceengine</para></section>

Kometen Bernardinelli-Bernstein (C/2014 UN271) er mer enn 100 kilometer lang og den største kometen som har blitt oppdaget til nå. Illustrasjon: NOIRLab/NSF/AURA/J. da Silva/Spaceengine

Denne måneden dukket det også opp en enorm komet i teleskopene til astronomene. Bernardinelli-Bernstein er den største kometen som har blitt oppdaget til nå.

August

I august passerte romsondene BepiColombo og Solar Orbiter planeten Venus nesten samtidig. Begge disse romsondene har norsk teknologi ombord.

Den norske landbruksroboten AX1, som bruker satellittnavigasjon for å redusere bruken av ugressmiddel og øke avlingene, ble nå klar for det internasjonale markedet.

September

Europas Mars-rover Rosalind boret 1,7 meter ned i stein under en test i Russland. Rosalind skal være på vei mot Mars i august 2022 og lande i et område som norske forskere har vært med å peke ut.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den første satellitten i Meteosat Third Generation skytes opp i slutten av 2022. Illustrasjon: ESA</para></section>

Den første satellitten i Meteosat Third Generation skytes opp i slutten av 2022. Illustrasjon: ESA

Den nye generasjonen europeiske værsatellitter, kalt Meteosat Third Generation, er endelig på vei. De vil gi mer nøyaktige langtidsværvarsel også for Norge.

Oktober

Denne måneden ble det klart at en oppskytingsbase for satellitter skal bygges på Andøya. Det vil gjøre Norge til et av de svært få landene som kan skyte opp satellitter fra eget territorium.

I oktober og november ble romindustrikonferansen Spaceport Norway arrangert i fem byer rundt omkring i landet. Her samlet oppstartsbedrifter, nyutdannete og studenter seg, for å bli kjent med romindustrien i Norge og internasjonalt.

November

I november var det stor aktivitet blant de norske romstudentene. De bygger egne satellitter og raketter for å få mer erfaring og økte jobbmuligheter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>En av rakettene som skal skyte opp en CanSat overrekkes en student. Foto: Andøya Space Education.</para></section>

En av rakettene som skal skyte opp en CanSat overrekkes en student. Foto: Andøya Space Education.

Samme måned ble det klart at Norge blir en del av EUs romprogram gjennom EØS-avtalen. Det sikrer landet vårt innflytelse og industriell tilgang.

Desember

Tidlig i desember ble den 28. satellitten i det europeiske navigasjonssystemet Galileo skutt opp. Den er oppkalt etter Shriya fra Stavanger, som vant tegnekonkurransen for navngivingen i 2020.

Den 25. desember ble det nye romteleskopet James Webb, som skal ta over for Hubble, skutt opp med Europas Ariane-rakett. James Webb kan komme til å endre det vi vet om universet og himmellegemene like mye som Hubble.