Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Gateway skal gå i svært elliptisk bane rundt månen. Illustrasjon: ESA/NASA/ATG medialab 
ESA/NASA/ATG medialab

Romåret 2019

Dette var noen av de viktigste begivenhetene i rommet i 2019, sett med norske øyne.

Januar

- Norge bør bli med på utforskingen av månen og Mars. Det sa David Parker, sjefen for bemannet romfart ved den europeiske romorganisasjonen ESA, da han var på besøk hos Norsk Romsenter i januar.

I januar ble det også bestemt at et nytt utvalg skal utarbeide ny romlov. Norsk Romsenter er med på dette arbeidet.

Februar

I februar ble den nye europeiske Mars-roveren avduket. Den er oppkalt etter DNA-forskeren Rosalind Franklin og skal lete etter spor av vann og liv på Mars.

- Europas første spaceport for småsatellitter bør ligge i Norge, sa konsernsjef for Andøya Space Center, Odd Roger Enoksen, i februar.

Mars

I mars ble det klart at NASAs nye rover, Mars2020, får med seg et minihelikopter. Det blir det første helikopteret til å fly på Mars, og styres av en nordmann.

Samme måned avslørte Norske Indra Navia AS at de utvikler fremtidens internasjonale landingssystem. Det skjer med støtte fra Norsk Romsenter og ESA.

April

I april kunngjorde NASA at de skal lande romfarere på månen innen 2024. Dette gir store muligheter også for norsk industri.

Samme måned besøkte ESA Trondheim for å finne løsninger til de nye måneferdene.

Mai

I mai viste det seg at det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo er mer nøyaktig enn GPS.

En av de norske bedriftene som kan bli med ESA til månen er Nammo. I april ble det kjent at de lager rakettmotor for månelandingen Heracles, som skal hente hjem prøver.

Juni

I juni viste ESA og NASA frem planene sine for å hente hjem prøver fra Mars til jorda, for leting etter spor av vann og liv, men også som forberedelser til en bemannet Mars-ferd i fremtiden.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik skal NASA og ESA hente hjem prøver fra Mars til jorda. ESA/K. Oldenburg</para></section>

Slik skal NASA og ESA hente hjem prøver fra Mars til jorda. ESA/K. Oldenburg

Her hjemme ble det kjent at Norge etablerer satellittbredbånd i Arktis, ved hjelp av to nye norske satellitter.

Juli

Men det er ikke bare månen og Mars romorganisasjonene forsker intenst på. De leter også etter planeter utenfor vårt eget solsystem som er på størrelse med jorda. I juli kunngjorde ESA derfor to nye planetjegere.

 

Samme måned var en av ESAs astronauter på besøk i Lofoten, fordi det kan gjøre astronauter til bedre forskere på månen.

August

I august viste det seg at det europeiske miljøovervåkingsprogrammet Copernicus har revolusjonert bruken av satellittdata, også i Norge.

Siden Inmarsat er partner i det nye norske satellittprosjektet i Arktis, betyr det at et tradisjonsrikt satellittsamarbeid videreføres.

September

I september skulle Norge gi navn til en exoplanet. Det ble gjort ved en konkurranse der barn og unge sendte inn forslag til navn.

Spaceport Norway samlet 300 deltagere i Trondheim for å diskutere ressurser, på jorda og i rommet. Studentene markerte seg sterkt.

Flere norske unge og studenter sikter seg inn mot jobb i romindustrien. Slik får de det til.

Oktober

I oktober ble nobelprisene for 2019 kunngjort. To av dem var om romforskning.

Samme måned var noen av verdens fremste Mars-forskere på besøk i Norge og viste hvordan de nye Mars-ferdene skal skje.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA</para></section>

Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA

November

I november anbefalte Norsk Romsenter til Regjeringen at Norge bør fortsette å være med i EUs romprogrammer fordi det lønner seg.

Norske Prototech kunngjorde at de lager energisystem til bruk for måneferden Heracles, noe som også kan gi fornybar energi på jorda.

Desember

I månedsskiftet november/desember ble Europas rom-ministre enige om hvordan fremtiden i rommet skal se ut. Norge er med.

En ny stortingsmelding om Norges romvirksomhet kom ut i desember. Den sier at romvirksomhet er viktig for grunnleggende samfunnstjenester, fremtidig vekst, og lønner seg å satse på økonomisk.