Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Nammos nye hybridrakett  Nucleus i rommet. Illustrasjon: Nammo
Nammo

Romåret 2018

Vi ser tilbake på de største begivenhetene i rommet i 2018.

Januar

Ved årets start ble den neste sjefen for Norsk Romsenter utnevnt. Styret i Norsk Romsenter avgjorde at Christian Hauglie-Hanssen skulle bli ny administrerende direktør ved Norsk Romsenter fra 1. juni 2018.

Nye satellittmålinger viste i januar at det har blitt mindre av gassene som bryter ned ozonlaget. Dette laget i atmosfæren beskytter oss mot den ultrafiolette strålingen fra sola.

Februar

I februar ble det klart at romkonferansen Spaceport Norway skulle bli større i 2018. Årets tema var havet og hvordan romindustrien og havindustrien sammen kunne øke innovasjon, verdiskapning og bærekraft.

Samme måned begynte den europeiske banesonden ExoMars Trace Gas Orbiter å bli klar til å måle sporgassene i atmosfæren på Mars. Denne sonden skal lete etter kilden til det mystiske metanet på vår røde naboplanet, samt vann og is.

Mars

I mars måned var lynobservatoriet ASIM klar for å bli skutt opp til romstasjonen for å undersøke sjeldne typer lyn høyt i atmosfæren. ASIM har norsk instrument som skal måle gamma- og røntgenstråling fra lyn.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Oscar-statuettene dekkes av gull med samme metode som romteleskoper. Dette er bare ett eksempel på bruk av romteknologi på jorda.</para></section>

Oscar-statuettene dekkes av gull med samme metode som romteleskoper. Dette er bare ett eksempel på bruk av romteknologi på jorda.

Den berømte Oscar-statuetten som deles ut i mars er dekket av gull med samme metode som teleskopspeil og annen romteknologi. Dette er et strålende eksempel på romteknologi som har blitt til nytt produkt på jorda.

April

I april møttes elever fra videregående skoler i de nordiske landene til CanSat 2018 på Andøya. I denne konkurransen bygger og flyr elevene sin egen satellitt for å lære hvordan satellitter og romsonder lages og opereres.

Sent i måneden var en kinesisk romstasjon på vei inn i atmosfæren som romsøppel. Men hvordan oppdager romorganisasjonene romsøppel som holder på å falle ned, og hvorfor er det så vanskelig å beregne når det vil skje?

Mai

En styrmann gikk fra borde. Bo Andersen, avtroppende administrerende direktør i Norsk Romsenter, overlot roret til Christian Hauglie-Hanssen i mai 2018.

I mai startet prosjektet SMILE som utvikler rakettmotor for oppskyting fra det som kan bli Europas fremtidige oppskytingssted for småsatellitter: Andøya Space Center.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan en oppskytingsrampe for småsatellitter på Andøya Space Center se ut. Grafikk: Andøya Space Center</para></section>

Slik kan en oppskytingsrampe for småsatellitter på Andøya Space Center se ut. Grafikk: Andøya Space Center

Juni

I juni var Norge på FN-møte som skulle utarbeide en Agenda 2030 for rommet. Norge ble også nytt medlem av FNs romkomité.

Samme måned kom det nytt romprogram fra EU. Norsk Romsenter begynte med en gang å utrede nytten og mulighetene for Norge i dette programmet.

Juli

I juli ble de fire "siste" Galileo-satellittene skutt opp. Det ga navigasjonssystemet 26 satellitter i rommet, noe som er mer enn nok for normal drift.

Den europeiske miljøsatellitten Sentinel-5P målte luftkvaliteten flere steder i verden og fant ut hvor luften er best og verst.

August

Den europeiske romorganisasjonen ESA åpnet innovasjonssenter i Norge i august. Her er det store muligheter for nystartete selskaper som vil bruke romteknologi eller data fra rommet til nye produkter og tjenester på jorda.

23. august 2018 hadde den europeiske forskningssatellitten Aeolus en vellykket oppskyting. Aeolus skal undersøke de store vindsystemene i verden. Denne satellitten har norsk forskningsleder og svensk prosjektleder.

September

I september ble den første helnorske sonderaketten skutt opp fra Andøya. Det var Nammos nye miljøvennlige hybridrakett Nucleus, som skal danne kjernen i et nytt oppskytingssystem for småsatellitter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den norske georadaren Rimfax sitter på roveren Mars2020 og ser lagene under overflaten på Mars. Grafikk: Rimfax/JPL/CalTech</para></section>

Den norske georadaren Rimfax sitter på roveren Mars2020 og ser lagene under overflaten på Mars. Grafikk: Rimfax/JPL/CalTech

Denne måneden var også den norske georadaren til NASAs nye rover, Mars2020, ferdig. Georadaren Rimfax ble så sendt til USA for montering på roveren, som skytes opp høsten 2020.

Oktober

I oktober var det 50 år siden de første norske eksperimentene ble skutt opp. Det skjedde med den første europeiskbygde satellitten, ESRO-1A. Dataene ble lest ned med helt ny teknologi av Tromsø Telemetristasjon, som senere ble til Kongsberg Satellite Services.

Samme måned ble den europeiske romsonden BepiColombo skutt opp. Denne romsonden skal forske på Merkurs overflate, indre, magnetfelt, atmosfære og mer ved solsystemets innerste planet.

November

I november ble Norges nye strategi om systemene for posisjon, navigasjon og tid lagt frem av samferdselsminister Jon Georg Dale. Norsk Romsenter var med på å skrive strategien og fortsetter arbeidet med å gjøre den om til konkrete planer.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik ser Brattøra, en kunstig øy utenfor Trondheim, og området rundt ut i InSAR Norge. Mørkere farger viser mer bevegelse av grunnen. Foto: InSAR Norge</para></section>

Slik ser Brattøra, en kunstig øy utenfor Trondheim, og området rundt ut i InSAR Norge. Mørkere farger viser mer bevegelse av grunnen. Foto: InSAR Norge

Samme måned åpnet det nye nettstedet InSAR Norge. Denne tjenesten viser hvor grunnen beveger seg og landet synker over hele Norge, med målinger fra mer enn 1 milliard datapunkter.

Desember

I desember ble det klart at SINTEF bygger luftmåleren ANITA-2 som skal holde øye med gassene i luften på romstasjonen. Det norsk-tyske instrumentet skytes opp i 2020. Etterfølgeren kan bli brukt til ferder til månen og kanskje Mars.

Det nye romteleskopet Euclid skal kartlegge universet og dets strukturer i stor skala. Det skal Euclid gjøre ved hjelp av ekstremt stabil og temperaturbestandig teknologi laget av Prototech i Bergen.