Raskere redning med Galileo

Har du noen gang vært på en redningsflåte på havet?

- Du kan kjenne bølgene under deg, akkurat som i en vannseng, mens du lurer på hvor lenge du har vært i redningsflåten, for det vet du ikke.

Dette skrev TV-produsenten Tara Foster (@taraustralis) på Twitter før hun ble reddet av et skip og sendt til nærmeste sykehus med helikopter.

Heldigvis var det bare en øvelse, og Tara var frivillig.

Operasjon Hai-mat

Galileo er det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet og brukes til å finne posisjonen, navigere, og bestemme helt nøyaktig tid, til lands, til vanns og i lufta. Norge er med i Galileo.

Det nye navigasjonssystemet brukes ikke bare av transportsektoren og ulike former for konstruksjon og industri, men også av data- og finans-, og andre sektorer.

Sist, men ikke minst, har Galileo en søk- og redningstjeneste. Den ble testet utenfor kysten av Belgia 26. september 2019, i Operasjon Hai-mat. (Du kan se hele operasjonen her.)

Her måtte den frivillige testpersonen Tara gå i redningsflåten og aktivere nødsignalet fra senderen ombord. Dette nødsignalet ble fanget opp av Galileo-satellittene rundt jorda.

De fant med en gang posisjonen til signalet, og sendte informasjonen til Galileos kontrollsenter i Toulouse.

Herfra gikk beskjeden videre til den redningstjenesten som var nærmest posisjonen til nødsignalet. I dette tilfellet var det Belgias redningstjeneste i Oostende.

Hele prosessen, fra nødsignalet ble slått på i redningsflåten, til det ble mottatt, posisjonen funnet, og sendt til redningstjenesten, tok bare tre minutter og 32 sekunder. 

Ned fra fire timer til fem minutter

Søk- og redningstjenesten til Galileo er en del av Cospas-Sarsat. Dette internasjonale redningssystemet, som Norge er med i, ble grunnlagt av Canada, Frankrike, Russland og USA i 1979.

For å kunne spore signalet med datidens teknologi, begynte Cospas–Sarsat med nødsignalmottakere på satellitter som gikk i lave jordbaner. Men siden slike satellitter går nær jorda, er ”synsfeltet” deres begrenset.

Derimot har geostasjonære satelitter, som går i høyere baner, et bredere ”synsfelt”, men de ser dårlig på høye breddegrader.

Redningsfartøy fra den belgiske kystvakten under test av Galileos søk- og redningstjeneste 26. september 2019. Foto: ESA/I- Stojkovic

Galileo-satellittene går i medium høye baner på cirka 23 000 kilometers høyde. Dermed har de både et vidt synsfelt, og kan spore nødsignaler godt, også i nordområdene.

I dag har 24 av de i alt 26 Galileo-satellittene som finnes i bane, mottaker for søk- og redningssignaler. Dette er Europas bidrag til Cospas-Sarsat.

Den økte dekningen som Galileo-satellittene gir, har sterkt redusert tiden det tar før nødsignalet kommer frem. Tidligere kunne det ta opptil fire timer. Nå tar det i snitt mindre enn fem minutter.

Reddet mer enn 2000 menneskeliv

Posisjonen for nødsignalet blir også sporet ned til et par kilometer. Dette er lite nøyaktig i forhold til Galileos ekstremt presise posisjonering, som har vist seg å være høyere enn GPS.

Men fordi flesteparten av nødpeilesenderne ikke er utstyrt med satellittnavigasjon, er Cospas-Sarsat laget for å kunne fungere uavhengig av satellittnavigasjon. (Dette er noe som kommer med den nyeste generasjonen nødpeilesendere.)

- Ved å utvide deteksjonen av Cospas-Sarsats nødsignaler til medium-høye jordbaner, har søk- og redningstjenesten til Galileo allerede reddet mer enn 2000 menneskeliv, sier Igor Stojkovic, SAR-ingeniør for Galileo hos den europeiske romorganisasjonen ESA.

I stedet bruker Cospas-Sarsat tiden det tar for nødsignalet å bevege seg, kombinert med Doppler-beregninger, for å fastslå posisjonen nøyaktig nok til at redningstjenester kan finne de nødstedte.

Bakkestasjonen for satellitter i søk-og-redningssystemet Cospas-Sarsat på Svalbard. Foto: HRS.

Disse nødsignalene går via egne bakkestasjoner, som befinner seg i Frankrike, på Kypros, Kanari-øyene og Svalbard. Herfra går signalet videre til redningstjenestene i de enkelte land.

Slik unngikk TV-produsenten Tara å bli hai-mat. Men Galileo kan også brukes til å følge hai i havet, og redusere reisetiden for fly. Les mer om det her.

De "brukte" navigasjonssignalene fra Galileo kan benyttes til å forske på jorda. Mer om det her.