Planlegger europeisk gjenbrukbar bærerakett

Den europeiske romorganisasjonen ESAs bærerakett Ariane 5 er verdens mest brukte og pålitelige oppskytingssystem. Denne bæreraketten for store nyttelaster skytes opp fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Til små og mellomstore nyttelaster bruker ESA den mindre bæreraketten Vega. En ny versjon av Vega, Vega-C, er under utvikling og forventes å ha sin jomfrutur i 2021. Norsk industri leverer teknologi til alle disse bærerakettene.

For å være konkurransedyktige på det globale bærerakettmarkedet, utvikler ESA, ArianeGroup og den franske romorganisasjonen CNES nå konsepter for gjenbrukbarhet.

CNES jobber også sammen med den tyske romfartsorganisasjonen DLR og den japanske romorganisasjonen JAXA for å ta frem en liten gjenbrukbar rakett kalt Callisto. Norge er med på dette samarbeidet gjennom leveranser av stillingskontroll fra Nammo.

Nå skal ESA utvikle prototypen til en mellomstor gjenbrukbar rakett, som har fått navnet Themis.

Testes i Kiruna i Sverige

Den 15. desember 2020 signerte ESA en kontrakt med franske ArianeGroup, uvikleren av Ariane, på 33 millioner euro for Themis Initial Phase.

Denne innledende fasen skal utvikle prototypen på en gjenbrukbar bærerakett som kan benyttes som første trinn i et oppskytingssystem.

Oppskytingsbasen Esrange i Kiruna i Nord-Sverige. Foto: ESA

Utviklingen omfatter fyringstester på bakken i Vernon i Frankrike. De første oppskytings- og landingstestene skal skje på rombasen Esrange i Kiruna i Sverige.

Disse testene skal gjøres tidlig i utviklingen for å nå teknologiske milepæler som vil påskynde prosessen og lede frem til den endelige utgaven.

Bruker ny rakettmotor

Motoren som Themis skal bruke er en ny rakettmotor kalt Prometheus. Prometheus har som målsetning å drastisk redusere motorkostnadene.

Prometheus bygges nå av Arianegroup og samarbeidspartnere i Belgia, Frankrike, Sveits og Sverige.

Prometheus gir opp til 1000 kilonewton med variabel skyvekraft og kan slukkes og gjentennes under flygning. Det gjør at Prometheus kan brukes som første-, tilleggs- eller øverste trinn i bærerakettsystemer.

Den nye rakettmotoren Prometheus. Foto: AdrianeGroup

Den nye rakettmotoren overvåkes og kontrolleres i sanntid av en egen datamaskin ombord. Det er også nødvendig for at rakettmotoren skal kunne gjenbrukes.

Themis vil ha tre Prometheus-motorer og bli 30 meter høy og 3,5 meter i diameter. Den første utgaven med bare ett trinn vil inneholde 130 tonn med flytende oksygen og metan som drivstoff.

Fast oppskytingsplass i jungelen

De første testene i rommet med landing skal gjøres på rombasen i Kourou i Fransk Guyana, og er lagt til 2023.

Her er to steder aktuelle: "Diamantsonen", som brukes til eksperimentelle oppskytinger, og dagens oppskytingsområde for Ariane 5.

Dette oppskytingsområdet blir ledig når Ariane 6 tar over for Ariane 5. Rombasen skal også pusses opp, noe norsk industri kan vinne kontrakter for.

Themis, en europeisk gjenbrukbar bærerakett, skal utvikles frem til 2025. Testingen skal blant annet skje i Kiruna i Sverige. Illustrasjon: ArianeGroup

- Themis vil utvikle nøkkelteknologier og vise at Europa kan utvikle en gjenbrukbar bærerakett, sier Daniel Neuenschwander, ESAs direktør for romtransport, på ESAs nettsider.

Det vil gi flere muligheter for å senke kostnadene for adgang til rommet, og øke Europas fleksibilitet for å kunne tilby mer varierte oppskytingstjenester.

- Themis vil, sammen med rakettmotoren Prometheus, lede til utviklingen av et oppskytingssystem med svært lave kostnader og bidra til en mer økologisk ansvarlig oppskytingsbransje, sier André-Hubert Roussel, sjefen for ArianeGroup.

En bærerakett for fremtiden

- Europa går nå inn i en spennende fase når det gjelder bærerakettutvikling, som skal berede grunnen
for hvilken bærerakett Europa skal ha om 10 år, sier Bjørn Ottar Elseth, fagsjef innen romtransport ved Norsk Romsenter.

Han konstaterer at for å være konkurransedyktige er det viktig at europeiske aktører utvikler raketteknologi som har potensial for gjenbruk.

Her testes motoren til den nye bæreraketten Vega C på testrampen til rombasen i Kourou. Foto: ESA.

Derfor bør både ESA, CNES, DLR og dyktige miljøer i de mindre landene jobbe sammen om å utvikle smarte og kostnadseffektive konsepter for å ta frem en konkurransedyktig bærerakett for fremtiden.

- Det er gledelig at vi allerede har relevant teknologi for stillingskontroll gjennom Nammo. Vi ser også på andre interessante norske teknologier, sier Elseth.

Kontakt

Bjørn Ottar Elseth – Fagsjef, romtransport – Norsk Romsenter – 905 74 985