På månen i Lofoten

Noe av det viktigste astronauter som lander på andre himmellegemer skal gjøre, er å utforske bergartene og mineralene som er der.

Det vil astronautene gjøre både for å undersøke overflaten mer inngående enn det en rover eller romsonde kan gjøre, men også for å se etter ressurser som vann, eller til og med spor av liv.

For å kunne gjøre dette må astronautene vite hva de skal se etter, hvordan de skal ta prøver, og hvordan de skal kommunisere med geologer og andre spesialister for å være mest mulig tydelig.

Derfor må astronautene læres opp i geologi. Det skjer på det internasjonale astronautkurset Pangaea. Tidligere har Pangaea blant annet vært i ørkenen på Lanzarote, i Ries-krateret i Tyskland og Bletterbach-kløften i Italia.

Derfor var Matthias Maurer, tysk astronaut hos den europeiske romorganisasjonen ESA, og flere ESA-eksperter på geologibesøk i Nusfjorden den første uken i juli 2019.

Som på høylandet på månen

- Her finnes noen av de best bevarte områdene med mineralet anortositt i verden, sier Kåre Kullerud, professor i geologi og kurator ved Norsk Bergverksmuseum, til ESA.

På månen er det hovedsakelig to typer terreng: høylandet, som lyse ut fra jorda og som har mange og store kratre, og det mørkere lavlandet, som kalles for månens hav.

Pangaea, geologiskolen for romfarere, studerte måneliknende bergarter i Lofoten i 2019. Foto: ESA/S. Sechi

- I Nusfjorden i Lofoten har isbreene slitt ned overflaten slik at anortositten ligger helt oppe i dagen, sier Kullerud.

Da månen ble til hadde den et hav av flytende magma. De første bergartene som stivnet fra denne magmaen likner anortositten i Lofoten.

Flere av Apollo-ferdene gikk til høylandet på månen hvor astronautene tok med seg prøver av anortositt tilbake til jorda.

Var aktuell for Merkur-sonde

Men det er ikke første gang Lofoten nevnes av geologer ved ESA.

Akkurat nå er den japansk-europeiske romsonden BepiColombo på vei til Merkur for å forske på den innerste planeten i solsystemet.

Tidligere mente geologene at overflaten på Merkur bestod av svært gamle bergarter, som anortositt.

Pangaea, geologiskolen for romfarere, i Lofoten i 2019. Foto: ESA/S. Sechi

- Derfor var Lofoten aktuell som testområde i forbindelse med byggingen av BepiColombo, sier Matteo Massironi, geolog og lærer ved Pangaea.

Men da geologene oppdaget at overflaten på Merkur i stedet bestod av vulkanske bergarter, gikk Lofoten i glemmeboken ved romorganisasjonen. Det vil si helt til nå.

Kommer kanskje tilbake med flere

I Nusfjorden fikk astronaut Matthias Maurer både se og kjenne på anortositt, og lære mer om hvordan denne bergarten ble dannet og omvandlet av komplekse geologiske prosesser på månen og på jorda.

Men han og de andre fra Pangea og ESA er bare fortroppen. Kanskje kommer de tilbake til Lofoten sammen med flere andre astronauter fra hele verden for et skikkelig Pangea-kurs.

- Et samarbeid som dette kan sette norsk romvirksomhet på kartet, noe som vil komme norsk industri og teknologiutvikling til gode, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter, til NRK.

Matthias Maurer, tysk astronaut hos ESA, tester magnetisk bergart under Pangaea 2019 i Lofoten. Foto: ESA/S. Sechi

Det internasjonale samarbeidet med ESA gir norsk industri og norsk forskning et økt og godt nettverk.

- Når vi er med på å løse problemer, blir det innovasjon ut av det, og slik blir vi sterkere på å løse nye problemer, sier Tantillo.

Norsk industri er med på ESAs planlagte månelandinger, som skal skje om bare noen få år.

TV-innslag av astronautbesøket i Lofoten finner du her og her.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo - Fagsjef, bemannet romfart og utforskning - Norsk Romsenter - marianne.vinje.tantillo@spaceagency.no - 988 82 638

Rosita Suenson – Human Spaceflight Communication Programme Officer - European Space Agency – rosita.suenson@esa.int