Orion trygt tilbake på jorda

NASAs nye romfartøy Orion, med servicemodul bygget av den europeiske romorganisjonen ESA, skal frakte astronauter, forsyninger og eksperimenter til månen.

Orion skal også brukes til å bygge Gateway, en ny internasjonal romstasjon som skal gå i bane ved månen. Les mer om Gateway her.

Det første Orion-fartøyet ble skutt opp den 16. november 2022 fra Kennedy Space Center i Florida. Herfra gikk turen til månen og inn i bane ved vår naturlige satellitt.

Her gjorde Orion flere testmanøvrer. De omfattet blant annet to forbiflygninger tett over månens overflate, i en høyde av 130 kilometer. Den første av disse ga Orion ekstra fart til å gå inn i bane rundt månen, og skjedde den 21. november.

Den andre forbiflygningen fant sted den 5. desember, og ga Orion ekstra fart til å forlate banen rundt månen for å dra tilbake til jorda.

Den 11. desember var Orion tilbake rundt jorda, gikk inn i atmosfæren, foldet ut de tre fallskjermene sine og landet trygt i havet utenfor San Diego.

Fungerte enda bedre enn forventet

- Den europeiske servicemodulen fungerte utmerket, sa Philippe Deloo, leder av ESAs kontroll med servicemodulen under ferden.

Siden målet med denne første ferden var å virkelig teste romfartøyet, ble den satt til å utføre manøvrer og operasjoner som ikke ville være nødvendig under en bemannet romferd.

Orion og den europeiske servicemodulen under den første ferden, med månen og jorda i bakgrunnen. Foto: NASA

- Orion og servicemodulen fungerte så bra at vi kunne gjøre ekstra tester for virkelig å lære romfartøyet å kjenne under den 25 dager lange første turen, sa Deloo til ESA.

- Takk til gruppene som har jobbet med den europeiske servicemodulen og gjort en formidabel innsats over mange år. Nå kan vi glede oss til den neste romferden med Orion og byggingen av Gateway, menneskehetens nye utpost i rommet, sa David Parker, ESAs direktør for bemannet og robotisk utforsking.

Norsk industri er med på Orion

Orions første ferd ble gjort for å teste det nye romfartøyet og dens europeiske servicemodul, samt den nye bæreraketten Space Launch System. Derfor var det ingen astronauter med denne gangen, men de er ombord på neste ferd.

Den europeiske servicemodulen sørger for luft, lys og varme til bomodulen til Orion. På servicemodulen sitter også solcellepanelene som gir strøm, samt de 33 store og små rakettmotorene som styrer Orion.

Fakta om den europeiske servicemodulen til Orion. Illustrasjon: ESA

Servicemodulen produserer nok luft og vann til fire astronauter for en romferd på 20 dager. Her er også plass til mat og andre forsyninger, og mer enn 2000 liter drivstoff til rakettmotorene.

Servicemodulen er levert av ESA og bygget av Airbus i Bremen i Tyskland, med teknologi fra ti europeiske land, deriblant Norge.

Clara Venture Labs i Bergen leverer et spesielt filter til servicemodulen for skal holde vann ute av drivstoffledningene. Les mer om det her.

Første bemannete ferd i 2024

Servicemodulen til Orions andre ferd ble levert til NASA allerede i 2021, og den tredje leveres i 2023. Både den fjerde og femte servicemodulen er under bygging i Europa.

ESA har et eget kontrollrom for servicemodulen ved sitt tekniske senter ESTEC i Nederland. Under den første romferden med Orion assisterte de NASAs kontrollrom ved Johnson Space Center i Houston.

ESA er også med på byggingen av Gateway. Her skal en internasjonal bomodul og en dokkemodul for fylling av drivstoff til romfartøyene på romstasjonen leveres av ESA og deres medlemsland, inkludert Norge.

Kontrollrommet til den europeiske servicemodulen hos ESA i Nederland. Foto: ESA

Disse to modulene vil bli fraktet til bane ved månen av den fjerde og femte av Orions romferder.

Den aller første leveransen fra ESA til Gateway blir et kommunikasjonssystem som skal sitte i den amerikanske modulen Halo, samt et vitenskapelig eksperiment som skal måle strålingen som Gateway får fra rommet. De blir skutt opp sammen med den første modulen til Gateway.

De nye måneferdene har store muligheter også for norsk industri. Les mer om disse ferdene og hva de trenger fra industrien her.