Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Romsonde smeller inn i asteroide, overvåket av en annen romsonde. Foto: ESA
ESA

Ønsker ideer til asteroideforsvar

ESA og NASA planlegger to romsonder som skal teste forsvar mot asteroider. Nå trengs forslag til flere eksperimenter for romsondene.

En stor asteroide er på full fart mot jorda. Hva kan vi gjøre for å endre banen til asteroiden? Og hvordan kan vi være sikker på at det ikke vil skape mange små asteroider i stedet?

Vi kjenner til flere asteroider som har baner nær jorda.

I midten av februar vil asteroiden 2012 DA14, som ble oppdaget i fjor, passere 28 000 fra oss. Det er nærmere enn det mange geostasjonære satellitter går.

Men det er mange asteroider og kometer der ute, og vi har ikke oppdaget alle som går nær jorda. Dermed kan det komme en dag da vi er nødt til å endre banen til en asteroide.

Romorganisasjonene har ideer om hvordan dette kan gjøres, men det må testes slik at vi vet det fungerer.

Ikke gjøre asteroidevondt verre

En av måtene å endre banen til en asteroide på kan være å smelle et annet objekt inn i asteroiden slik at den dyttes inn i en ny bane.

Siden asteroider går i svært lange ellipser rundt sola, kan et lite puff være nok til å styre asteroiden unna jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Krasj i ekstremt høy hastighet, såkalt hypervelocity impact, viser forskerne hva som skjer under kollisjoner med objekter i og fra rommet. Foto: ESA</para></section>

Krasj i ekstremt høy hastighet, såkalt hypervelocity impact, viser forskerne hva som skjer under kollisjoner med objekter i og fra rommet. Foto: ESA

Men gjør smellen det slik at asteroiden går i småbiter eller slår av fragmenter, kan vi ha gjort vondt verre.

For mindre objekter er vanskeligere å spore og biter etter en kollisjon vil ha baner som er vanskeligere å beregne.

Trenger ekstreme hastigheter

For at en slik dytt ikke skal skape flere asteroider, må kollisjonen med det menneskestyrte objektet skje i så høy hastighet at til og med stein og metall smelter og fordamper til plasma, elektrisk ladde partikler.

Det skjer kun i kollisjoner ved ekstremt høye hastigheter på flere kilometer per sekund.

Forsøk med slike ekstremhastighetskollisjoner har blitt gjort i spesielle kamre her på jorda. Men bare forsøk i rommet med en ekte asteroide kan avgjøre om metoden virkelig duger.

To romsonder til dobbelasteroide

Det er blant annet dette som Asteroid Impact and Deflection mission (AIDA) skal gjøre. AIDA er et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA.

Planen er at AIDA skal sendes til en dobbelasteroide som består av to store deler som går i bane rundt hverandre. Selve forsøket består av to romsonder.

Den amerikanske sonden Double Asteroid Redirection Test (DART) er laget av forskere ved Applied Physics Laboratory ved Johns Hopkins Universitetet.

DART skal smelle inn i den minste av de to asteroidedelene, noe som burde senke farten som de roterer rundt hverandre i.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kometjegeren Rosetta nærmer seg kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Illustrasjon: ESA</para></section>

Kometjegeren Rosetta nærmer seg kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Illustrasjon: ESA

Romsonden Asteroid Impact Monitor (AIM) bygges av ESA. Den skal måle og holde skarpt øye med kollisjonen og de to asteroidedelene.

Også den tyske romorganisasjonen DLR,  det franske Côte d’Azur Observatory (OCA), og amerikanske Goddard Space Flight Center, Johnson Space Center, og Jet Propulsion Laboratory er med på AIDA.

Solid synergieffekt

- Fordelen med disse to romsondene er at de kan operere uavhengig av hverandre og fullføre forsøkene sine uten den andre romsonden, sier Andy Cheng, forsker ved John Hopkins Universitetet og leder for den amerikanske delen av AIDA-prosjektet.

- Men begge forsøkene vil bli bedre sammen, øke forskningsresultatenes kvalitet og kvantitet, og dermed gi mer igjen for pengene, sier Andrés Gálvez, ESAs leder for de innledende studiene av AIDA-prosjektet.

Den enorme mengden data fra begge romsondene til sammen vil være med på å validere ulike teorier, inkludert om det går an å endre banen til en asteroide ved hjelp av en kollisjon i ekstremt høy hastighet.

Åpner 1. februar

Har du ideer til studier av fysikken av kollisjoner i ekstremt høye hastigheter, eller hvordan en slik smell kan overvåkes og spores fra rommet eller jorda, bør du begynne å forberede forslaget ditt allerede nå.

ESA åpner for innsending av eksperimenter som skal være med AIDA-romsondene 1. til 28. februar 2013. Se ESAs nettsider her: www.esa.int/neo.

Bildene kan brukes fritt om de blir kreditert.