Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
NASA

Nytt norsk NASA-samarbeid

 Når sol-satellitten IRIS skytes opp natt til torsdag er dette et unikt norsk-amerikansk samarbeidsprosjekt. 

 

Norge bidrar med nedlesing av data på Svalbard og norske forskere spiller en viktig rolle i tolkning av data.  

Hvorfor er det så mye varmere i solens atmosfære enn på overflaten? Med hjelp fra norske forskere og norsk infrastruktur, skal NASAs eksperter prøve å finne svaret på dette mysteriet.

Klokken 18.30 (California-tid) onsdag 26. juni skyter NASA opp solsatellitten IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph).

Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved Universitetet i Oslo (UiO) er en viktig bidragsyter til IRIS-prosjektet. Professorene Mats Carlsson og Viggo Hansteen har vært med på dette prosjektet siden den første søknaden ble sendt til NASA i september 2007.

– Observasjonene fra IRIS vil fylle et tomrom i vår kunnskap om solatmosfæren, sier professor Mats Carlsson ved ITA til instituttets egne nettsider.

Den synlige overflaten på Solen (fotosfæren) er rundt 6000 grader varm. Like over fotosfæren finner vi kromosfæren som er opp mot 10 000 grader varm. Enda lenger ute kommer vi til transisjonslaget (overgangssonen) og deretter ut i koronaen, som er det det ytterste laget av solatmosfæren. I koronaen er temperaturen flere millioner grader. Det er i transisjonslaget temperaturen brått stiger til dette høye nivået.

Temperaturen stiger altså når man beveger seg bort fra solen.  Dette er en gåte verdens forskere har slitt med i flere tiår, og IRIS kan gi svaret på dette. Les mer om IRIS og hvordan forskerne vil prøve å løse denne gåten i en fyldig artikkel på ITAs nettsider.

Norges bidrag

Solgruppen ved ITA bidrar med programvare til omgjøring av IRIS-data til et leselig format og hurtigvisning av data, men ikke minst med numeriske simuleringer av solens ytre lag. I tillegg skal alle dataene fra satellitten lagres i et elektronisk arkiv som befinner seg ved instituttet.

Norge bidrar også gjennom Norsk Romsenter med at data fra satellitten leses ned ved Kongsberg  Satellite Services antenner på Svalbard. 

Her har Norge verdens største nedlesestasjon for polarbanesatellitter. Grunnen er at stasjonen ligger så langt mot nord at den kan se satellittene alle 15 pass per dag. NASA kan selv bare lese ned data fra sine polarbanesatellitter 4-5 ganger per dag.

- Ved å også bruke Svalsat vil NASA og verdens solforskere motta dobbelt så mye data fra fra IRIS, noe som øker den vitenskapelige nytten betraktelig, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

Svalsat skal også bidra under selve oppskytingen med det vi kaller "Launch support," det vil si å lese ned viktig telemetri for de aller første omløpene for å sjekke at alle kritiske komponenter fungerer.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>SvalSat på Platåberget utenfor Longyearbyen har en ideell beliggenhet som bakkestasjon for polarbanesatellitter.</para></section>

SvalSat på Platåberget utenfor Longyearbyen har en ideell beliggenhet som bakkestasjon for polarbanesatellitter.

 

Norsk Romsenter har skrevet under på en gjensidig samarbeidsavtale med NASA for IRIS prosjektet der Brekke er prosjektansvarlig.   

- Vi ønsket å gå inn som partner i IRIS-prosjektet siden norske solforskere deltar i kjernegruppen som står bak IRIS og et norsk bidrag vil styrke den vitenskapelige returen, sier Brekke.

Norsk Romsenters bidrag er å betale for nedlesing av data fra Svalbard de første to årene gjennom ESAs PRODEX-program. Kostnaden for dette er på ca 13 millioner kroner. Norges bidrag har dermed frigjort et tilsvarende beløp fra det amerikanske IRIS budsjettet som nå kan brukes til å  bearbeide og analysere de vitenskapelige data.  

- Med andre ord er det norske bidraget med på et internasjonalt løft for å bedre forstå dynamikken på sola, forteller Brekke.

 For et stort utvalg av bilder og multimedia, se NASAs IRIS-sider. Bildene kan brukes fritt av medier og ellers til ikke-kommersiell bruk.

Kontakt: 
Seniorrådgiver Pål Brekke. Tlf: 908 71 961