Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Orion ble testet ved NASAs senter i Plum Brook i Ohio. Foto: ESA/S. Corvaja
ESA/S. Corvaja

Nytt månefartøy ferdig testet

Orion begynner nå å gjøres klar til sin første ferd til månen.

Orion er NASAs nye romfartøy og skal frakte astronauter, eksperimenter og forsyninger til Gateway, den planlagte romstasjonen i bane rundt månen.

De siste fire månedene har Orion vært på NASAs testsenter i Plum Brook i Ohio. Her har det nye månefartøyet blitt grundig testet, slik alle romfartøy må før de kan skytes opp.

Blant annet ble Orion utsatt for vakuum og temperatursvingninger som gikk fra -175 grader Celsius til 75 grader Celsius, slik romfartøyet vil på turen frem og tilbake til månen.

Også alt elektrisk ombord, inkludert motorene, de 11 kilometerne med ledninger, og koblingene til solcellepanelene, ble testet for elektromagnetisk interferens.

Europeisk servicemodul

Orion består av en bomodul med plass til seks astronauter som styrer romfartøyet til månen.

Denne bomodulen er bygget av NASA og deres leverandører i den amerikanske romindustrien.

I tillegg har Orion en servicemodul som huser det elektriske systemet, solcellepanelene, de 33 små og store rakettmotorene, og lagringsplass for både drivstoff, oksygen, vann, utstyr og eksperimenter som skal være med til romstasjonen i bane rundt månen.

Denne servicemodulen er levert av den europeiske romorganisasjonen ESA og den europeiske romindustrien .

Fraktes med spesialbygget fly

I 2019 ble servicemodulen flydd fra byggestedet i Tyskland og til NASAs Kennedy Space Center i Florida. Her ble servicemodulen koblet til bomodulen og alle instrumentene og elektronikken satt på plass.

Deretter ble Orion flydd til Plum Brook i Ohio med et av NASAs spesialfly, som har stort og høyt nok lasterom til å romme det to etasjer høye månefartøyet. Dette spesialflyet kalles for Super Guppy fordi den har en form som likner på den kjente akvariefisken.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NASAs spesialfly Super Guppy brukes til å frakte høye og store romfartøy som Orion. Foto: NASA/N. Smith</para></section>

NASAs spesialfly Super Guppy brukes til å frakte høye og store romfartøy som Orion. Foto: NASA/N. Smith

Orion ble testet ved Plum Brook fordi dette senteret har verdens største kamre for å teste romfartøy både i vakuum, ved høye og lave temperaturer, og for elektromagnetiske forstyrrelser.

Da testene var ferdige, ble Orion pakket godt inn, og kjørt med spesiallastebil til en flyplass i Ohio for transport med Super Guppy-flyet tilbake til Kennedy Space Center.

Får verdens kraftigste bærerakett

Nå gjenstår det litt mer arbeid på bomodulen, samt testing av tankene som skal lagre drivstoff, oksygen og vann i servicemodulen.

Disse tankene har mange rør og ventiler, og er livsnødvendige for astronautene i bomodulen. Derfor må alt dette testes grundig slik at det ikke er noen lekkasjer noe sted.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Orion og dens to modulers lange ferd mot oppskyting. Grafikk: ESA</para></section>

Orion og dens to modulers lange ferd mot oppskyting. Grafikk: ESA

Til slutt vil solcellepanelene som skaffer strøm til Orion bli satt på den europeiske servicemodulen.

Hele det ferdige romfartøyet blir så dekket med flere lag som skal beskytte den mot de intense kreftene som vil oppstå når Orion skytes opp med verdens største bærerakett, Space Launch System (SLS).

Den første Orion-ferden til månen

Til sist vil Orion plasseres på toppen av SLS-bæreraketten for den aller første ferden til månen og tilbake.

Denne romferden har navnet Artemis 1 og varer i 25 dager, seks av disse i bane rundt månen. Det blir ingen astronauter med denne gang, men masse instrumenter som skal måle hvordan Orion og alle systemene ombord klarer seg, samt flere vitenskapelige eksperimenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik skal Artemis, de nye bemannete ferdene til månen, bygge romstasjonen Gateway i bane og utforske overflaten. Grafikk: NASA </para></section>

Slik skal Artemis, de nye bemannete ferdene til månen, bygge romstasjonen Gateway i bane og utforske overflaten. Grafikk: NASA 

Blant annet skal spesiallagete dukker måle hvor mye kosmisk stråling astronauter vil få på turen gjennom Van Allen-strålingsbeltene rundt og tilbake igjen.

Hele 13 Cube-satellitter blir også med på turen og skal slippes ut i bane rundt månen. De skal blant annet kartlegge is og hydrogen på månens overflate, og teste forsvarsmetoder mot nærgående asteroider. 

På Orions andre ferd, kalt Artemis 2, blir astronauter med inn i bane rundt månen. Den tredje ferden, med navnet Artemis 3, vil lande astronauter må månens overflate i løpet av 2024.

Norsk industri er med

Norske bedrifter har muligheten til å vinne teknologikontrakter til de nye måneferdene. Mer om det her.

En av de norske bedriftene som leverer teknologi til Orion er Prototech i Bergen. De sørger for spesialfiltre som stopper vann fra å komme inn i det livsviktige systemet som gir luft til den europeiske servicemodulen og bomodulen. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA</para></section>

Slik kan Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA

- Prototech ser også på bruken av brenselceller for å kunne produsere strøm under den lange månenatten for fremtidige måneferder. De leder prosjektet som utføres sammen med ESA, franske Air Liquide og Airbus. Denne teknologien er også relevant for satellitter og et parallelt prosjekt pågår i ESAs ARTES-program, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef innen bemannet romfart og utforsking ved Norsk Romsenter.

Norsk Romsenter formidler informasjon om og kontakt med ESAs utviklingsprogrammer for industrien. Du kan lese mer om det her.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Fagsjef, bemannet romfart og utforsking – Norsk Romsenter – 988 82 368 – marianne.vinje.tantillo@spaceagency.no