Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Asteroider som går nær jorda, såkalte Near Earth Objects (NEO). Illustrasjon: ESA
ESA

Nytt europeisk senter for asteroideovervåking

ESA har åpnet senter for overvåking av asteroider. Senteret skal koordinere og bearbeide europeiske observasjoner av himmelobjekter som kan treffe jorda.

Meteoritten som eksploderte over Tsjeljabinsk i Russland 15. februar 2013 var bare rundt 20 meter i diameter, men hadde mer energi enn 20 Hiroshima-atombomber, og førte til skader i et stort område.

Dette objektet var ikke kjent for dagens programmer som oppdager og sporer asteroider og andre himmellegemer som går nær jorda, og viser behovet for bedre asteroideovervåking og raskere varsling.

Derfor har den europeiske romorganisasjonen ESA nylig åpnet et nytt senter for oppdaging og sporing av himmellegemer som går nær jorda, så kalte Near Earth Objects (NEO).

På risikolista

I dag kjenner forskerne til mer enn 600 000 asteroider, de fleste i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. 10 000 av disse himmellegemene går imidlertid i baner nær jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Et asteroidebelte, her rundt stjernen Vega. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech</para></section>

Et asteroidebelte, her rundt stjernen Vega. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

For de aller fleste av disse asteroidene viser ESAs baneberegninger at de vil holde trygg avstand til Jorda de neste 100 årene.

- Det står imidlertid fortsatt 400 NEOer på ESAs Risikoliste, dette er kjente objekter hvor kollisjonssannsynligheten foreløpig ikke kan settes til null i et hundre års perspektiv, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Wahl er nestformann i programstyret for ESAs program for overvåking av farer fra rommet (SSA) og var til stede på åpningen av det nye senteret.

De skjulte truslene

Et annet viktig moment er hvor mange uoppdagete asteroider som kan være der ute.

ESA og NASA anslår nå at de har funnet 90 prosent av alle NEOer med diameter større enn 1 kilometer. Dette er de som potensielt utgjør en trussel mot livet på jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NEO-CC er ESAs senter for asteroideovervåking og det første av et nettverk av asteroidesentra i Europa. Foto: ESA</para></section>

NEO-CC er ESAs senter for asteroideovervåking og det første av et nettverk av asteroidesentra i Europa. Foto: ESA

Derimot kjenner forskerne trolig bare cirka 20 prosent av NEOer som er større enn 140 meter. Trolig er det totalt rundt 25 000 slike objekter som har bane nær jorda, og de kan forårsake store katastrofer.

ESA opplyste også på åpningen av senteret at det trolig er mellom 0,5 og 1 million NEOer med diameter større enn 30 meter. Av disse kjenner vi bare 2 prosent.

- Så det er utrolig mange potensielt farlige Tsjeljabinsk-objekter der ute, sier Wahl. - Men heldigvis går det lang tid mellom hvert treff. Det var mye verre den gangen jorda var ung.  

Nye teleskoper på vei

Det nye senteret for overvåking av asteroider, NEO-CC, holder til i ESAs senter for jordobservasjon, ESRIN, utenfor Roma.

NEO-CC er det første senteret i Europa for oppdaging og sporing av asteroider, og skal være knutepunktet i et fremtidig europeisk observasjonsnettverk for overvåking av slike objekter.

Herfra skal data om nærgående himmellegemer sett i omtrent sann tid koordineres og sendes til forskningsinstitusjoner, organisasjoner og beslutningstakere.

I NEO-delen av SSA-programmet skal det også studeres hvordan oppdaging og sporing av NEOer kan forbedres. Nye typer automatiserte teleskoper er under utvikling.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gaia kartlegger stjernene og ser etter solsystemer i Melkeveien. Illustrasjon: ESA</para></section>

Gaia kartlegger stjernene og ser etter solsystemer i Melkeveien. Illustrasjon: ESA

ESAs nåværende 1-meters teleskop på Kanariøyene kan bare bruke noe av sin tid på NEO-arbeid, men har allerede oppdaget 5 nye NEOer og 500 nye asteroider ute i asteroidebeltet.

Det er også store forventninger til hva ESAs kommende romteleskop Gaia vil kunne se av asteroider i sin kartlegging av stjernenes posisjon i Melkeveien.

Del av en stolt tradisjon

NEO-CC har direkte kontakt med Minor Planet Center som drives av den Internasjonale Astronomiske Unionen ved the Smithsonian Astrophysical Observatory i USA.

Det pågår også en aktiv prosess i FN om hvordan verdenssamfunnet i fremtiden skal forholde seg til farene fra verdensrommet.

Senteret er et resultat av tett samarbeid med den europeiske romindustrien. Det ble bygget av det italienske firmaet Telespazio, og ti europeiske rombedrifter og organisasjoner deltar i utviklingen av senteret og dets daglige operasjon. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter

Astronomene ved Universitetet i Pisa har stått sentralt i utviklingen av verktøy for baneberegning. Italia har en lang og stolt tradisjon innen astronomi siden Galileo første gang rettet et teleskop mot himmelen.

Norge med i programmet

Det nye europeiske asteroidesenteret er en del av ESAs program for overvåking av farer fra rommet, Space Situational Awareness (SSA) som ble startet i 2009.

SSA-programmet har også under etablering en europeisk tjeneste innen overvåkning og varsling av romvær. Det studeres også hvordan et europeisk system for overvåkning av satellittbaner og romsøppel best kan etableres.

Norge er en aktiv deltaker i SSA-programmet, hovedsakelig i romværdelen av programmet. Kartverket bidrar med data om romværet i ionosfæren, og Tromsø Geofysiske Observatorium er ekspertsenter for geomagnetiske målinger i SSA-programmet.

Du kan lese mer om SSA her, og om Norges deltakelse i romværsprogrammet her.

Kontakt:

Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15 / 90 12 48 50.