Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Europa sett av satellitten MSG-1. Foto: EUMETSAT
EUMETSAT

Nye tall: Norge største bruker av satellittdata

I forhold til folketallet er det ingen andre land som bruker satellittdata mer enn Norge.

ESA har nylig gjennomgått sine arkiver når det gjelder prosjekter hvor jordobservasjonsdata benyttes. Tallene viser at Norge har den klart største bruken av slike data i forhold til folketallet, og også i absolutte tall er Norge en av de større aktørene. 

- Dette kommer ikke som noen overraskelse, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver ved avdeling for jordobservasjon ved Norsk Romsenter. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Norge er det landet i Europa med klart størst bruk av data fra ESA sine jordobservasjonsprogrammer målt i forhold til folketall. Illustrasjon: ESA DOSTAG.</para></section>

Norge er det landet i Europa med klart størst bruk av data fra ESA sine jordobservasjonsprogrammer målt i forhold til folketall. Illustrasjon: ESA DOSTAG.

- Vi har lenge hatt et sterkt fokus i vår ESA-deltakelse på tidlig utprøving og utnyttelse av jordobservasjon. Dessuten har vi et naturlig fortrinn i og med at satellitter i polarbane passerer mye oftere over våre områder enn lenger sør i Europa, sier Moldestad og fortsetter:

- Vi skal også huske at mange av ESAs satellitter er godt egnet for temaer som har stor betydning for Norge, som havovervåkning, oseanografi og sjøis, samt is og snø på land.   

Jordobservasjon er et samlebegrep på all virksomhet knyttet til innsamling av informasjon om jordas overflate eller atmosfære ved hjelp av instrumenter i satellitter.

Satellittdata har de siste 15 årene utviklet seg til å bli en nødvendig del av observasjonsgrunnlaget til værvarsling, havovervåking, overvåking av rasfare, skogbranner og avskoging. De er grunnlag for temakart innen polarforskning og polarforvaltning og kan være til stor hjelp i katastrofesituasjoner.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Figuren viser at Norge har en historie med stor aktivitet innen jordobservasjonsområder som er viktige for oss (trykk på bildet for å endre størrelse). Illustrasjon: ESA DOSTAG.</para></section>

Figuren viser at Norge har en historie med stor aktivitet innen jordobservasjonsområder som er viktige for oss (trykk på bildet for å endre størrelse). Illustrasjon: ESA DOSTAG.

Norge bruker data fra disse satellittene blant annet for å holde øye med skipstrafikk, fiskeriressurser, grenser til havs, til å oppdage oljeutslipp fra skip eller offshore-installasjoner og til å kartlegge is og isfjell rundt Svalbard.

I fremtiden vil jordobservasjonssatellittene bare bli enda viktigere for å holde øye med jordas klima, miljø og ressurser.

Den store aktiviteten i ESA skaffet norske aktører et forsprang på sine europeiske konkurrenter. Dette la grunnlaget for å vinne mange viktige oppdrag i EUs rammeprogram FP7 (2007-2013) og i den innledende fasen av Copernicus-programmet. 

I forslaget til statsbudsjett for 2015, har derimot Regjeringen valgt å ikke satse på videre norsk deltakelse i Copernicus.

- Som tidligere nevnt, så er vi bekymret dersom norske aktører i årene framover ikke får samme mulighet til å konkurrere om oppdrag i Copernicus som sine europeiske konkurrenter, sier Moldestad.