Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Keiserpingvinene lever i Antarktis og er avhengige av stabil havis for å kunne hekke. Foto: Wikimedia Commons/D. Luyten
Wikimedia Commons/D. Luyten

Nye kolonier av keiserpingviner oppdaget med satellitt

Men flere av koloniene trues av klimaendringer.

Keiserpingvinene finnes på og nær havisen i Antarktis, hvor de lever av fisk og krill. Dette er noen av de mest ugjestmilde og utilgjengelige stedene på jorda, hvor temperaturen kan falle til minus 50 grader Celsius på vinteren.

Satellitter er noen av de beste redskapene for å holde øye med store, fjerne og vanskelig tilgjengelige områder med jevne mellomrom og uansett vær og årstid.

Derfor har British Antarctic Survey (BAS) de siste ti årene brukt satellitter til å lete etter nye kolonier av keiserpingviner.

Det har de gjort ved hjelp av Sentinel-2, en av satellittene i Copernicus, det europeiske programmet for overvåking av miljø og klima.

Flere norske etater, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og bedrifter bruker data fra disse satellittene til en rekke formål Les mer om det her.

De nyoppdagete koloniene er små

Keiserpingvinene selv er for små til å synes på bildene til Sentinel-2, som har en oppløsning på 10 meter per bildepunkt. Men guanoen som pingvinkolonien legger fra seg på isen er godt synlig.

Slik har forskerne oppdaget 11 nye kolonier av keiserpingviner langs hele kysten av Antarktis. Tre av koloniene hadde forskerne mistanke om tidligere, og de har nå blitt bekreftet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kart over de 11 nyoppdagete keiserpingvinkoloniene (rødt) og de 50 som allerede var kjent (blått). Grafikk: BAS/ESA</para></section>

Kart over de 11 nyoppdagete keiserpingvinkoloniene (rødt) og de 50 som allerede var kjent (blått). Grafikk: BAS/ESA

- Dette er en spennende oppdagelse. Men selv om om det er godt nytt, er de nyoppdagete koloniene små og øker bestanden med kun 5 til 10 prosent, sier Peter Fretwell ved BAS til den europeiske romorganisasjonen ESA.

Fretwell ledet satellittforskningen på pingvinene. Ifølge ham tilsvarer de nyoppdagete koloniene en halv million fugler, eller fra 265 500 til 278 500 hekkende keiserpingvinpar.

Keiserpingviner trenger stabil havis

Men mesteparten av de nyoppdagete koloniene ligger på grensen til der keiserpingvinene kan leve. Blir disse områdene varmere slik at mer av havisen smelter, er det sannsynlig at disse koloniene forsvinner.

Keiserpingvinene er avhengige av stabil havis hvor de kan legge eggene sine og mate avkommet. De voksne fuglene kommer til hekkeområdene i mars, under den antarktiske høsten, og legger eggene sine på vinteren, i mai og juni.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>En av de nye keiserpingvinkoloniene som har blitt oppdaget vha Sentinel-2. Her i Yule Bay ved Rosshavet i Antarktis. Foto: Copernicus/ESA, CC BY-SA 3.0 IGO</para></section>

En av de nye keiserpingvinkoloniene som har blitt oppdaget vha Sentinel-2. Her i Yule Bay ved Rosshavet i Antarktis. Foto: Copernicus/ESA, CC BY-SA 3.0 IGO

Eggene klekkes på senvinteren og de nye keiserpingvinene får sin voksne fjærdrakt i løpet av den antarktiske sommeren, fra desember til januar. De kan ikke klare seg selv før det. Derfor er keiserpingvinene avhengige av stabil havis ni måneder av året.

- Det er godt nytt at vi har funnet nye kolonier, men disse hekkeområdene er alle på steder der klimamodeller viser at antallet keiserpingviner vil minke. Derfor må vi holde godt øye med disse stedene etter som klimaendringene påvirker dem, sier Philip Trathan, leder for Conservation Biology ved BAS.

Vanligvis hekker keiserpingvinene på havis som er forbundet med land, selv om kolonien befinner seg flere kilometer ute på isen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De nye keiserpingvinkoloniene har blitt oppdaget vha satelittbilder av guanoen som ligger på isen. Foto: Copernicus/ESA, CC BY-SA 3.0 IGO</para></section>

De nye keiserpingvinkoloniene har blitt oppdaget vha satelittbilder av guanoen som ligger på isen. Foto: Copernicus/ESA, CC BY-SA 3.0 IGO

Men noen av de nyoppdagete keiserpingvinkoloniene ligger på havis dannet rundt isfjell som har blitt sittende fast på grunt vann. Det er nytt for forskerne at keiserpingvinene danner kolonier på slike steder. (Se bildet over.)

De nye forskningsresultatene ble publisert i dag i vitenskapstidsskriftet Remote Sensing in Ecology and Conservation. Du kan lese mer om hvor de nyoppdagete koloniene ligger og hvor mange pingviner de har her.

Sentinel-2 ser havis og skredfare i Norge

Pingvinforskerne brukte satellittbilder fra Sentinel-2, blant annet fra Sentinel Playground. Du kan selv utforske dette nettstedet her.

Sentinel-2 ser utbredelsen av snø over hele verden. I Norge forskes det på om Sentinel-2 kan brukes til å overvåke snøtemperatur og snøfraksjon med tanke på skredfare. 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-2 er en optisk satellitt som ser i farger og infrarødt for å holde øye med vegetasjonsdekke, skogmasse, jordbruk, plantevekst, elver, innsjøer, og kystlinjer. Grafikk: ESA</para></section>

Sentinel-2 er en optisk satellitt som ser i farger og infrarødt for å holde øye med vegetasjonsdekke, skogmasse, jordbruk, plantevekst, elver, innsjøer, og kystlinjer. Grafikk: ESA

Sentinel-2 ser i synlig lys og flere bølgelengder i infrarødt. Derfor brukes denne satellitten til å holde øye med vegetasjonsdekke, skogutbredelse, jordbruk og hogst, men også elver, innsjøer, kystlinjer og korallrev på grunt vann.

Radarsatellitten Sentinel-1 måler utbredelsen av havis, både i Arktis og Antarktis. Forskningssatellitten CryoSat måler tykkelsen til isen på jorda, både til havs og på land.

Både Norsk Romsenter og ESA er på jakt etter gode idéer som bruker satellittdata til nye produkter og tjenester. Les mer om det her.