Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på besøk hos SvalSat på Svalbard. Foto: NFD 
NFD 

Ny stortingsmelding om norsk romvirksomhet

Romsektoren er viktig for samfunnsfunksjoner, industri og innovasjon, og gir milliarder i verdiskapning, ifølge en ny stortingsmelding.

I Meld. St. 10 (2019–2020) "Høytflyvende satellitter – jordnære formål — En strategi for norsk romvirksomhet"  presenterer regjeringen sine mål og strategi for videre utvikling av den norske romvirksomheten.

– Norges romsatsing handler ikke om astronauter og raketter, men om å løse store samfunnsutfordringer. Avansert romteknologi gir oss blant annet treffsikre skred- og isvarsler, avdekking av miljøkriminalitet, styrking av søk- og redningstjenester og klima- og miljøkartlegging. Derfor er denne meldingen viktig, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på nettsiden Regjeringen.no.

Norsk romvirksomhet selger varer og tjenester for cirka 8 milliarder kroner i året. Av dette er 70 prosent eksport. Den årlige bevilgningen til romvirksomhet i statsbudsjettet ligger på om lag 1,5 milliarder kroner.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at Norge henger med i den globale romindustrien, som utvikler seg raskt

Fire hovedgrunner til ny stortingsmelding

Det er fire hovedtrekk som gjør at regjeringen ønsket en ny gjennomgang av norsk politikk for romvirksomhet.

Det første gjelder teknologiske nyvinninger som småsatellitter og rimeligere oppskytingsløsninger. Disse gir kostnadsbesparelser og økt fleksibilitet, og er spesielt interessante for Norge, som til nå har hatt begrenset mulighet til å skaffe og skyte opp egne satellitter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NorSat-1. Illustrasjon: T. Abrahamsen.</para></section>

NorSat-1. Illustrasjon: T. Abrahamsen.

Nå er de norske småsatellittene, som AISSat- og NorSat-satellittene, spesialtilpasset norske behov, til en brøkdel av prisen satellittbaserte tjenester har kostet tidligere.

Det andre utviklingstrekket er den kraftige veksten i varer og tjenester som er basert på utnyttelse av satellittbilder og sensordata, satellittkommunikasjon og satellittnavigasjonstjenester.

Norges medlemskap i den europeiske romorganisasjonen ESA, EUs satellittnavigasjonsprogram Galileo og EGNOS, og miljøovervåkningsprogrammet Copernicus, har bidratt til denne veksten. Tilgangen på åpne og frie satellittdata fra disse programmene har virket som pådrivere for innovasjon i romsektoren.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Nedsynking (gult, oransje, rødt) rundt sentralbanestasjonen i Oslo. Grønt viser ingen bevegelse. Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2014–16)/ESA SEOM INSARAP study/InSAR Norway project/NGU/Norut/PPO.labs</para></section>

Nedsynking (gult, oransje, rødt) rundt sentralbanestasjonen i Oslo. Grønt viser ingen bevegelse. Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2014–16)/ESA SEOM INSARAP study/InSAR Norway project/NGU/Norut/PPO.labs

Det tredje utviklingstrekket er den økende betydningen romvirksomhet har fått for samfunnets sikkerhet. Moderne satellitteknologi gir nye muligheter for bedre ivaretakelse av sikkerhetskritiske oppgaver, som søk- og redningsoperasjoner, rasovervåking og annen overvåking. Samtidig fører avhengighet av rominfrastruktur med seg nye sårbarheter.

Satellitteknologi brukes i dag for å utføre en mengde sentrale samfunnsoppgaver, fra betalingsoverføring og styring av kraftforsyning, til navigasjon og skipskommunikasjon. Dermed kan bortfall av satellittjenester ha store konsekvenser for liv og helse, og medføre store økonomiske tap.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Teamet bak Nucleus, Nammos nye hybridrakett. Foto: Nammo</para></section>

Teamet bak Nucleus, Nammos nye hybridrakett. Foto: Nammo

Det fjerde utviklingstrekket er at sikkerhet og forsvar blir en stadig viktigere drivkraft i utviklingen av rommet. Den strategiske betydningen av det ytre rom øker, og med det øker betydningen av det ytre rom som en arena for sikkerhetspolitikk, stormaktsrivalisering og potensiell konflikt.

Fire hovedmål for norsk romvirksomhet

I stortingsmeldingen presenterer regjeringen fire hovedmål for norsk romvirksomhet:

1. Fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting.

2. Dekke viktige samfunns- og brukerbehov.

3. Sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur.

4. Sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab</para></section>

Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab

Regjeringen ønsker derfor blant annet å:

  • Videreføre et aktivt engasjement i ESAs romprogrammer, for å støtte opp under norsk næringsutvikling og norske brukerbehov.
  • Vurdere å videreføre Norges deltakelse i EUs romprogrammer Copernicus og Galileo/EGNOS.
  • Delta aktivt i FNs komite for fredfullt bruk av rommet (COPUOS), med sikte på utvikling av folkeretten og å fremme en regelstyrt bruk av verdensrommet i tråd med norske interesser.
  • Arbeide for at norsk, romrelatert næringsliv skal ha forutsigbare og gode rammevilkår. Norsk næringsliv skal kunne konkurrere om kontrakter til internasjonale romprogrammer med norsk deltakelse.
  • Legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte teknologi fra romvirksomheten som muliggjørende teknologi for konkurransedyktig næring og omstilling
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den integrerte kretsen Near Infrared Readout Controller, NIRCA, fra det norske firmaet IDEAS vil gjøre infrarøde instrumenter på satellitter og romsonder mye mindre og lettere. Foto: IDEAS</para></section>

Den integrerte kretsen Near Infrared Readout Controller, NIRCA, fra det norske firmaet IDEAS vil gjøre infrarøde instrumenter på satellitter og romsonder mye mindre og lettere. Foto: IDEAS

 

 

  • Legge til rette for teknologioverføring mellom romvirksomhet og andre sektorer og teknologiområder. 
  • Legge til rette for en bærekraftig utnyttelse av Norges geografiske fortrinn for romvirksomhet på fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen og i Dronning Maud Land, innenfor rammene av norske utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser.
  • Gi høy prioritet til arbeidet med å avklare om staten bør bidra til å finansiere etablering av en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Samt etablere et forsvarlig regelverk for oppskyting av småsatellitter som ivaretar både næringsinteresser og andre norske interesser knyttet til virksomheten.
  • Videreutvikle Norsk Romsenters rolle som statens faglige rådgiver i strategiske spørsmål og som statens samordnende og utøvende organ for forvaltning av norsk romvirksomhet.

Romvirksomhet gir lønnsomme, moderne og effektive tjenester

- Vi er svært fornøyd med at rommeldingen nå er ferdig. Arbeidet har pågått over tid, siden regjeringen fikk oppdraget fra Stortinget for omtrent tre år siden. Endringene i romdomenet skjer svært raskt, så denne tiden har gitt oss anledning til å bedre å forstå de endringene som skjer, og hvilke trender som vil være styrende fremover, sier Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.

Samtidig har det vært en betydelig dreining over mot viktigheten av rombaserte tjenester i samfunnet, og samtidig økte krav til å rettferdiggjøre de betydelige investeringene som rominfrastruktur representerer.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Svein-Erik Hamran ledet byggingen av den norske georadaren Rimfax til roveren Mars2020. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Svein-Erik Hamran ledet byggingen av den norske georadaren Rimfax til roveren Mars2020. Foto: Norsk Romsenter

En nylig gjennomført samfunnsøkonomisk analyse av nytten av norsk deltakelse i EUs romprogrammer Galileo og Copernicus, konkluderer entydig med at Norge har betydelig nytte av denne deltakelsen.

- Samtidig ser vi at det er stadig mer oppmerksomhet rundt anvendelsen av mikrosatellitter for særnorske formål. Utvikling av rombaserte sensorer og tjenester som kan komme til anvendelse for både sivile og militære formål gir grunnlag for lønnsomme, moderne og effektive tjenester for samfunnet. I Norge ligger vi langt fremme gjennom våre mikrosatellitter med AIS-kapasitet for skipsdeteksjon, sier Hauglie-Hanssen.

Et annet viktig utviklingstrekk er muligheten for kjøp av kommersielle satellittdata og tjenester. Det mener Hauglie-Hanssen kan være et viktig supplement til norsk deltakelse i ESA og EUs romprogrammer.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Luftforurensing av nitrogendioksid over hele verden, målt av Sentinel-5P fra april 2018 til mars 2019. Grafikk: Copernicus/KNMI/ESA</para></section>

Luftforurensing av nitrogendioksid over hele verden, målt av Sentinel-5P fra april 2018 til mars 2019. Grafikk: Copernicus/KNMI/ESA

- Stadig flere sektorer ser nytten og viktigheten av rombaserte tjenester. Både innenfor samferdsel, kommunikasjon, klima- og miljøovervåking, fiskeri og forsvar, for å nevne noen, er rominfrastruktur en vesentlig komponent, sier Hauglie-Hanssen.

Han anser at økt samhandling her vil kunne gi økt samfunnsnytte og mer lønnsomme tjenester. Rommeldingen beskriver alle disse forholdene, og mye mer.

- Vi mener derfor at Næringsdepartementet med meldingen har lagt et godt grunnlag for å realisere regjeringens ambisjoner for en effektiv og samfunnsnyttig videre utvikling av romsektoren, sier Hauglie-Hanssen til slutt.

Kontakt

Christian Hauglie-Hanssen – Administrerende direktør – Norsk Romsenter – christian.hauglie-hanssen@spaceagency.no