Meny
ESAs romferd Hera utformes og bygges nå av industrien i Europa.
Den europeiske romorganisasjonen ESA og de andre store romorganisasjonene sporer tusenvis av himmellegemer med baner som tar dem nær jorda.
Nye nærgående asteroider oppdages hele tiden, noen ganger like før de sneier oss. Hva gjør vi den dagen vi oppdager en asteroide som er på kollisjonskurs med jorda?
Er det for eksempel mulig å dytte en asteroide inn i en annen og mindre nær bane? Hva er den beste måten å gjøre dette på?
Derfor skal romferden Hera teste hva som skjer når en liten asteroide får en god dytt fra et romfartøy.
Hera skytes opp til en dobbeltasteroide, som består av hovedasteroiden Didymos og dens lille følgesvenn Dimorphos (tidligere kalt Didymos B eller Didymoon).
Didymos er 780 meter i diameter og like stor som et fjell på jorda, mens Dimorphos er bare 160 meter i diameter og på størrelse med Den store pyramiden i Egypt.
DART skal krasje inn i den lille asteroiden Didymos B for å dytte den ut av bane rundt den større asteroiden Didymos A. Illustrasjon: ESA/ScienceOffice
Begge befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiters bane, mer enn 250 milloner kilometer borte fra jorda.
Her skal to romferder, én europeisk og én amerikansk, for aller første gang teste forsvar mot nærgående asteroider.
Først på plass blir NASAs romfartøy Double Asteroid Redirect Test (DART). Den skal undersøke begge asteroidene og så smelle inn i Dimorphos for å gi den en skikkelig dytt.
Deretter kommer europeiske Hera, oppkalt etter den greske gudinnen for ekteskap og hjem. Hera skal undersøke Dimorphos og Didymos grundig for å se hvordan dytten påvirket dem.
Romsonden Hera skal undersøke asteroiden Didymos og blant annet kartlegge overflaten. Illustrasjon: ESA
Til sammen utgjør DART og Hera romprosjektet Asteroid Impact & Deflection Assessment (AIDA), som er et samarbeid mellom amerikanske og europeiske forskere.
DART og Hera blir også de aller første romferdene til å besøke en dobbeltasteroide. Kun 15 prosent av asteroidene vi kjenner til er dobbeltasteroider. Hva kan de fortelle om solsystemets historie?
Nå har ESA valgt hovedkontraktør for Hera. Det er tyske OHB System AG i Bremen som skal lede utformingen, byggingen og testingen av Hera. Kontrakten er verdt 129,4 millioner euro.
Mange av instrumentene og teknologien til Hera skal leveres av tyske firmaer. Blant annet navigasjonskameraene, rakettmotorene, drivstofftankene, hovedantennen og minne-enheten ombord.
Romsonden Hera (t.h.) tar med seg flere nanosatellitter til asteroiden Didymoon. Illustrasjon: ESA/SpaceOffice.org
Solcellepanelene, strømforsyningen og kommunikasjonssystemet ombord bygges hovedsaklig i Italia. Belgia står for hoveddatamaskinen og strømforsyningen til den.
I tillegg til å undersøke dobbeltasteroiden etter smellen med amerikanske DART, har Hera også med seg to småsatellitter av typen CubeSat. De er basert på bokser som bare er 10x10x10 centimeter store.
Heras to småsatellittene skal blant annet undersøke Didymos' indre ved hjelp av radar, og teste kommunikasjon langt ute i rommet.
Den ene av Heras småsatellitter har flere instrumenter fra Finland, mens den andre har teknologi blant annet fra Danmark.
En rekke andre europeiske land, samt Japan, skal levere teknologi til Hera og småsatellittene dens.
Går alt etter planen skytes Hera opp i oktober 2024 og er fremme ved Didymos i 2026. Her skal Hera undersøke dobbeltasteroiden i minst et halvt år.
Asteroideferden Hera tar med seg to småsatellitter. Her er den ene av dem, kalt Juventas. Animasjon: ESA/Science Office
Hera er en del av ESAs nye Space Safety and Security-program, som skal beskytte jorda mot farer fra rommet. Det vil si nærgående himmellegemer, romsøppel og dårlig romvær.
Les mer om dette programmet her.
- Norge er ikke med på Hera, men deltar i Space Safety-programmets kjerneaktiviteter, som inkluderer både nærgående asteroider, romsøppel og romvær. I tillegg deltar vi i Lagrange-ferden, en romværsatellitt som skal bidra til overvåkingen av solstormer, sier Yngvild Linnea Andalsvik.
Hun er fagsjef innen romovervåking ved Norsk Romsenter og Norges delegat i Space Safety-programmet til ESA.
- I Space Safety-programmet har Norge aktiviteter rundt sporing av romsøppel, både ved Universitetet i Tromsø og NORCE, samt leverer data til ESAs nettportal om romvær, sier Andalsvik.
EISCAT-radaren på Svalbard. Foto: Anja Strømme.
Dessuten leder Universitet i Bergen et ekspertsenter på romvær. Dette senteret leverer data over effektene av variasjoner i magnetosfæren og ionosfæren som gir induserte elektriske strømmer på bakken. Slike strømmer kan for eksempel påvirke kraftledninger og retningsstyrt boring etter olje.
- Kartverket leverer data til et ekspertsenter om ionosfæren, som brukes blant annet for å se når satellittnavigasjon blir påvirket av romvær. Det foregår også en utvikling av tjenester rettet mot ulike brukere av romværinformasjon, sier Andalsvik.
En slik tjeneste, som har vært aktiv siden 2012, er Kartverkets nettportal seSolstorm. Den viser forstyrrelsene i ionosfæren, det vil si romværet, over Norge.
Yngvild Linnea Andalsvik - Fagsjef, romovervåking - Norsk Romsenter - 482 11 733
ESA har valgt to forskningssatellitter som går videre til uttak.
Space Norway har inngått avtale med Telenor om kjøp av Telenor Satellite.
The seminar will provide a platform to foster ongoing collaboration between N...
Det viser en ny økonomisk rapport fra Storbritannia.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.