Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Illustrasjon av NorSat-1 i bane. Illustrasjon: Snøball.
NorSat-1 i bane. Illustrasjon: Snøball.

Ny norsk satellitt skal fange opp radarsignaler

Utviklingen av en satellitt med radardetektor er i gang. Skipsovervåkingen i Norge styrkes betraktelig når NorSat-3 er i bane.

NorSat-3 er en ny mikrosatellitt i NorSat-serien. Den har i likhet med sine forgjengere NorSat-1 og -2 en AIS-mottaker ombord for å fange opp antikollisjonssignaler fra skip.

Men NorSat-3 går lenger enn sine forgjengere ved at den også har med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD). Den skal i første rekke teste og demonstrere teknologien, men vil også bidra til et bedre maritimt trafikkbilde innen 2020.

I sin årlige tale i Oslo Militære Samfund 8. januar 2018 slo forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fast at regjeringens romstrategi tar sikte på å gjøre Norge til en ledende romnasjon i Arktis.

Han la også vekt på at utviklingen av mikrosatellitter har gjort at mindre nasjoner kan utvikle kapasiteter i verdensrommet.

Flere satellitter kommer

- Norge har skutt opp fire slike satellitter til nå. Tre satellitter er planlagt skutt opp de neste årene, og flere kan komme til, sa Bakke-Jensen.

Ved hjelp av signaler fra antikollisjonssystemet AIS, som alle skip over 300 bruttotonn er pålagt å ha ombord, har norske satellitter med AIS-mottaker registrert og sporet skip over hele verden siden 2010 da den første AIS-satellitten ble skutt opp.

NorSat-3 vil bidra til å opprettholde konstellasjonen av satellitter for maritim overvåking. Den består i dag av fire satellitter, der de to eldste AIS-satellittene har passert forventet levetid. 

Kombinasjonen av AIS-mottakeren og radardetektoren på NorSat-3 skal gi et enda bedre maritimt trafikkbilde til Kystverket, Forsvaret og andre maritime myndigheter.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Første utkast til utforming av mikrosatellitten NorSat-3 foreslått av UTIAS/SFL i mars 2016. Kroppen har målene 20cm x 20cm x 40cm; yttermålene av antenneflaten er 58cm x 58cm. Grafikk: UTIAS.</para></section>

Første utkast til utforming av mikrosatellitten NorSat-3 foreslått av UTIAS/SFL i mars 2016. Kroppen har målene 20cm x 20cm x 40cm; yttermålene av antenneflaten er 58cm x 58cm. Grafikk: UTIAS.

Kystverket eier og finansierer satellitten og Norsk Romsenter er prosjektleder. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leder utviklingen av selve NRD-nyttelasten, som er finansiert av Forsvarsdepartementet

- Det er viktig å understreke at NorSat-3 er en sivil satellitt som bare skal fange opp signaler fra sivile navigasjonsradarer, sier Jon Harr, prosjektleder hos Norsk Romsenter.

Offentlige etater har aldri tidligere hatt så god oversikt over skipstrafikken i norske havområder, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen, som etter at de to AIS-satellittene i 2010 og 2014 og deretter NorSat-1 og -2 ble satt i drift i 2017.- AIS-satellittene har vært en «game-changer» for den sivile maritime trafikkovervåkningen, og gir oss unik informasjon om trafikken i våre havområder, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.

AIS er ikke nok

Men AIS-meldingene alene gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av skipstrafikken. Tekniske feil kan dukke opp, og interferens og manipulering av informasjonen er mulige problemområder.

Ved å inkludere andre signaler fra skipene, som for eksempel fra lovpålagt navigasjonsradar, vil mye være gjort for å tette hullene. Sammenstilling av AIS og slike tilleggskilder til skipenes posisjon, vil gi et mer komplett og riktig situasjonsbilde. Overvåkingen blir også mer effektiv ved å prioritere skip med avvikende AIS-rapportering.

 

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Areal på jordoverflaten sett av NorSat-3 sin NRD-antenne fra 600 km høyde over Grønland. Merk at området blir raskt mindre når antennen peker mer nedover (rødt omriss i forhold til grønt omriss). Grafikk: FFI</para></section>

Areal på jordoverflaten sett av NorSat-3 sin NRD-antenne fra 600 km høyde over Grønland. Merk at området blir raskt mindre når antennen peker mer nedover (rødt omriss i forhold til grønt omriss). Grafikk: FFI

Internasjonale regler pålegger båter å bruke både AIS og navigasjonsradar, og NorSat-3 kan dermed bidra til å verifisere at skip i trafikk oppfyller kravene.

NorSat-serien av mikrosatellitter er videreføring av samarbeidet mellom Kystverket og Norsk Romsenter. I tillegg til AIS har satellittene ekstra nyttelaster fra flere norske bedrifter og institusjoner om bord.

For NorSat-3 blir NRD-mottakeren og prosesseringsenheten bygget av det norske firmaet Kongsberg Seatex basert på FFI-prototyper. Firmaet har også laget AIS-mottakeren på alle de norske mikrosatellittene.

FFI utvikler NRD-antennen og programvaren for signalprosesseringen fra antennen til brukernes systemer. Alle satellittene er så langt bygget av UTIAS SFL ved Universitetet i Toronto. NorSat-3 vil bli driftet av Statsat som de andre AIS-satellittene.

- NorSat-3 prosjektet er godt i gang og vi gjennomførte en vellykket Preliminary Design Review i desember, sier Jon Harr ved Norsk Romsenter. - Vi har en ambisiøs tidsplan og regner med at satellitten vil være klar til oppskytning før utgangen av 2019, sier Harr.

Fakta: Norske mikrosatellitter

AISSat-1, Norges første nasjonale mikrosatellitt, ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. AISSat-1 er seks kilo tung og måler 20 x 20 x 20 centimeter.

Den var først og fremst ment som en teknologitest for å vise at det var mulig å motta AIS-signaler fra rommet, men satellitten har gjort en så bra jobb at den også har fungert som en operasjonell satellitt.

De gode erfaringene med AISSat-1 førte til bygging av en tvilling, AISSat-2, som ble skutt opp 8. juli 2014. AISSat-3 gikk dessverre tapt i en oppskyting fra Russland i november 2017.

Serien av NorSat-satellitter bærer også med seg avanserte AIS-mottakere, og er i tillegg utstyrt med andre instrumenter:

NorSat-1 har et sveitsisk solinstrument og norske Langmuir-prober for nordlysforskning, mens Norsat-2 tester ut VDES – en ny internasjonal standard for to-veis kommunikasjon til havs. Begge disse satellittene ble skutt opp sommeren 2017.

NorSat-3 skal demonstrer en navigasjonsradardetektor. Planlagt oppskyting i 2019.

Fakta: AIS

AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre regulering og overvåking av skipstrafikk.

AIS transpondere ombord i skip sender ut informasjon om skipets identitet, posisjon, fart og kurs. Disse opplysningene fanges opp av Kystverkets landbaserte AIS-kjede, AIS Norge, som består av 50 basestasjoner langs kysten, og av AIS-satellittene AISSat-1 og AISSat-2.

Kontakt:

Jon Harr, seniorrådgiver, Norsk Romsenter, 906 41 665

Arve Dimmen, sjøsikkerhetsdirektør, Kystverket, 951 90 595