Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Satellittbilde av jordbruksområder i Kansas i USA tatt av Landsat. Foto: USGS/ESA
USGS/ESA

Ny miljøsensor får strøm fra plantene rundt

Sender signaler til satellitter for å overvåke avlinger eller våtmarker.

Den nye sensoren er liten, billig og trenger svært lite strøm. Så lite strøm at den kan drives av elektrisiteten som produseres av planter.

Planter danner organisk materiale ved hjelp av fotosyntese. Men plantene bruker bare en del av det organiske materialet sitt til å vokse. Resten transporteres ned i røttene, og derfra ut i jordsmonnet eller vannet rundt.

Her bryter bakterier og andre mikroorganismer ned det organiske materialet fra plantene. Disse prosessene avgir elektroner til jordsmonnet eller vannet.

Det er disse elektronene som den nye sensoren bruker til strøm, for å måle blant annet fuktigheten i lufta, eller i jordsmonnet, temperaturen og andre data, direkte der plantene vokser.

Elektrisiteten fra plantene er også nok til at sensoren kan sende radiosignaler til satellitter i bane, som mottar og sender dataene videre til lagring og nedlesing.

Slik kan den plantedrevne sensoren brukes til for eksempel å redusere vanning, forhindre plantesykdommer og øke avlinger i landbruket, eller holde øye med vannmengden og andre miljødata i våtmarker, mangroveskoger, eller oversvømte områder, i ferskvann så vel som i saltvann.

Utviklet med støtte fra ESA

Den nye sensoren er utviklet av det nederlandske firmaet Plant-e og det nederlandsk-britiske firmaet Lacuna Space.

Sistnevnte holder til Harwell i England. Her ligger også den europeiske romorganisasjonen ESA sitt Centre for Space Applications and Telecommunications (ECSAT), og ESAs innovasjonssenter Business Incubation Centre for Storbritannia.

Sensoren har blitt utviklet med støtte fra både ESAs BIC-program og ARTES-program.

- Denne sensoren åpner for en helt ny æra av bærekraftig satellittkommunikasjon, sier Rob Spurrett, sjef og medgrunnlegger av Lacuna Space.

Det er mange steder rundt om i verden som er utilgjengelige og hvor det ikke er mulig å bruke solcellepaneler til å danne strøm.

- Ved hjelp av teknologien vår kan vi hjelpe folk, samfunn og bedrifter i slike områder med å forbedre livene og økonomien deres, sier Spurrett til ESA.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Myr i Alaska oppstått etter at jordsmonnet kollapset pga permafrost som tiner. Foto: NASA/N. Pastick/USGS Earth Resources Observation and Science</para></section>

Myr i Alaska oppstått etter at jordsmonnet kollapset pga permafrost som tiner. Foto: NASA/N. Pastick/USGS Earth Resources Observation and Science

- Samarbeidet vårt viser hvor effektiv planteelektrisitet er, selv om vi bare så vidt har begynt å bruke dette. Vi håper at oppfinnelsen vår vil få andre til å vurdere strøm fra planter som et seriøst alternativ, sier Marjolein Helder, sjefen for Plant-e.

Det nederlandske firmaet har allerede vunnet flere innovasjonspriser for bruken av strøm fra planter. De undersøker nå om planteelektrisitet kan brukes til å drive trafikklys, belysning i parker, og wifi-nettverk på offentlige steder.

Til dette bruker Plant-e som oftest gress eller siv, eller andre planter som danner stort rotsystem og som tåler å stå med røttene i vann.

Småsatellitter og kommersielle tjenester

Også Frank Zeppenfeldt, som jobber med fremtidens satellittkommunikasjonssystemer hos ESA, er fornøyd. – Vi er svært entusiastisk over denne teknologidemonstrasjonen som kombinerer bioteknologi med romteknologi, sier han.

Ifølge Zeppenfeldt kan den nye oppfinnelsen lede til uante muligheter for et satellittbasert tingenes internett, med mange små datapunkter, selv der vanlig oppkobling til internett ikke alltid er tilgjengelig. Det kan benyttes i jordbruket, men også innen for eksempel logistikk, transport og vareforsendelse.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Cubesatellitter svever i bane like etter frisetting fra den internasjonale romstasjonen i oktober 2012. Foto: NASA</para></section>

Cubesatellitter svever i bane like etter frisetting fra den internasjonale romstasjonen i oktober 2012. Foto: NASA

Dette er data som blant annet kommersielle småsatellitter, som Cube-satellitter, vil kunne ta i mot og overføre. Småsatellitter er et voksende og dynamisk marked som flere norske rombedrifter sikter seg inn mot.

ESA har 20 Business Incubation Centres over hele Europa. I 2018 åpnet ESA BIC i Oslo. Her får oppstartsbedrifter som vil bruke romteknologi eller data fra rommet til nye produkter og tjenester økonomisk og praktisk støtte fra ESA.

ESA BIC Norge er alltid på jakt etter nye ideer. Du finner dem her.