Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Miljøsatellitten Sentinel-3 skal blant annet måle overflatetemperatur, sirkulasjon, havnivå, bølgehøyde og fotosyntese til havs, samt tørke, plantehelse, skogbranner, vulkanutbrudd og mer på land. Grafikk: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Ny miljøsatellitt i gang på rekordtid

Etter knapt tre uker i rommet har havsatellitten Sentinel-3 levert de første målingene. Flere norske etater skal bruke satellitten.

Den nye europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 skal måle flere viktige miljø- og klimaparametre, som overflatetemperatur, overflatehøyde, vind, sirkulasjon og fotosyntese til havs, samt tørke, plantehelse, skogbranner, vulkanutbrudd og mer på land.

Sentinel-3 ble skutt opp 16. februar 2016. Allerede 2 uker senere kom de første bildene fra havsatellitten. De viste grensen mellom polarnatt og dagslys over de nordlige delene av Svalbard, samt havis og skyer i Arktis.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det første bildet fra havsatellitten Sentinel-3 viser overgangen mellom polarnatten og dagslyset nord på Svalbard 29. februar 2016. Havis i arktis og skyer synes også på bildet. Foto: Copernicus data (2016)</para></section>

Det første bildet fra havsatellitten Sentinel-3 viser overgangen mellom polarnatten og dagslyset nord på Svalbard 29. februar 2016. Havis i arktis og skyer synes også på bildet. Foto: Copernicus data (2016)

Noen timer senere kom bilder av California og det sørvestlige USA, samt Spania og Nordvest-Afrika.

På bildene synes tydelig strukturer og farger på land og hav. Havfarge og klorofyllmengder er to av miljøparametrene som Sentinel-3 er laget for å undersøke.

Skal måle havets stigning

En annen sentral miljøparameter er havnivå. Tidligere satellittmålinger viser at havet stiger, men at stigningen ikke er lik over hele verden. Det skal Sentinel-3 finne ut av.

4. mars 2016 kom de første målingene av havnivå fra Sentinel-3. De viste havnivå i Nord-Atlanteren utenfor kysten av USA og Canada. Dette er et av de meste dynamiske havområdene i verden og sentrale i havsirkulasjonen.

De første målingene av havnivå fra Sentinel-3 ble sammenliknet med allerede eksisterende havnivåkart fra Copernicus Marine Environment Monitoring Service. Disse er basert på data fra de allerede etablerte satellittene CryoSat, Jason-2 og SARAL/AltiKa.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-3 sine første målinger av havnivå. Her er havnivået tidlig i mars 2016 i Nord-Atlanteren utenfor kysten av USA og Canada, en av de mest dynamiske havområdene i verden. Grafikk: Copernicus data (2016)/CMEMS</para></section>

Sentinel-3 sine første målinger av havnivå. Her er havnivået tidlig i mars 2016 i Nord-Atlanteren utenfor kysten av USA og Canada, en av de mest dynamiske havområdene i verden. Grafikk: Copernicus data (2016)/CMEMS

Målingene til Sentinel-3 stemte godt overens med havnivåkartet.

- De første resultatene fra Sentinel-3 er svært lovende og viser det store potensialet denne satellitten har for Copernicus, sier Pierre-Yves Le Traon ved Mercator Ocean til den europeiske romorganisasjonen ESA.

Havnivådataene fra Sentinel-3 vil også vise hvordan det står til med de store havstrømmene, samt gi forbedrete varsler om bølgehøyde og værforhold til havs for å øke sikkerheten der.

Det vil komme mange flere nyheter fra Sentinel-3 i månedene og årene som kommer.

Senter for Sentinel-data i Norge

Sentinel-3 er den tredje satellitten i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet, til å bli skutt opp. Norge er med i Copernicus, og flere norske etater og forskningsinstitusjoner vil bruke målingene fra Copernicus-satellittene.

Norske etater bruker allerede data fra Sentinel-1 og Sentinel-2 til sin forskning og tjenester. Bruken av data fra disse nye miljøsatellittene er så viktig at Norsk Romsenter, i samarbeid med nasjonale aktører, utvikler et nasjonalt datasenter for Copernicus