Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESAs nye romsonde EnVision skal undersøke Venus og skytes opp i tidlig på 2030-tallet. Illustrasjon: NASA/JAXA/ISAS/DARTS/VR2Planets/D. Bouic
NASA/JAXA/ISAS/DARTS/VR2Planets/D. Bouic

Ny europeisk romsonde til Venus

EnVision skal kartlegge Venus og finne ut hvorfor jordas "tvilling" ble så ulik.

Venus og jorda kan nesten kalles tvillinger. De er begge steinplaneter i den beboelige sonen i solsystemet sitt, er omtrent like store og har atmosfærer med skyer og vind, lyn og nedbør.

Men der jorda har hav og et relativt mildt klima med skyer og nedbør av vann, er Venus en glohet steinørken med tykk atmosfære og skyer og nedbør av svovelsyre og flytende metall.

Hvordan ble Venus så forskjellig fra jorda? Er det fortsatt geologisk aktivitet på Venus? Hadde Venus noen gang hav og utviklet det seg liv der?

Dette er noe av det som ESAs nye romsonde EnVision skal finne mer ut av. EnVision tar over forskningen på Venus fra Venus Express, som undersøkte planeten fra 2005 til 2014.

Fra innerst til ytterst

EnVision skal undersøke Venus fra innerst til ytterst. Til å gjøre det får romsonden et instrument som kan se de geologiske lagene.

Ett spektrometer skal undersøke atmosfæren og sporgassene her, mens et annet skal analysere sammensetningen av overflaten og se etter tegn på aktive vulkaner.

EnVision får også med seg et radarinstrument fra NASA, som kan se gjennom de tykke skylagene og kartlegge overflaten.

Et radioinstrument vil undersøke Venus' indre strukturer og tyngdefelt, samt lagene og sammensetningen av atmosfæren.

Til sammen vil instrumentene til EnVision gi et globalt bilde av Venus og prosessene som foregår her.

Samarbeid med NASA

EnVision kommer ikke til å jobbe alene. NASA valgte nettopp ut to romsonder som også skal utforske Venus.

DAVINCI+ (Deep Atmosphere Venus Investigation of Noble gases, Chemistry, and Imaging) og VERITAS (Venus Emissivity, Radio Science, InSAR, Topography, and Spectroscopy) fokuserer på henholdsvis atmosfæren og kartlegging av overflaten.

VERITAS får instrumenter utviklet av blant annet den franske og den tyske romorganisasjonen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs nye romsonde EnVision skal undersøke Venus og skytes opp tidlig på 2030-tallet. Illustrasjon: ESA/VR2Planets/D. Bouic</para></section>

ESAs nye romsonde EnVision skal undersøke Venus og skytes opp tidlig på 2030-tallet. Illustrasjon: ESA/VR2Planets/D. Bouic

Sammen vil de tre romsondene gi et mer nøyaktig og helhetlig bilde av Venus og planetens historie enn det vi har nå.

Det vil kunne gi svar på ikke bare de største spørsmålene rundt Venus og dens utvikling, men også om exoplaneter som likner på vår varme naboplanet.

Skytes opp rundt 2030

EnVision går nå fra utformingsfasen til definisjonsfasen. Her blir den endelige utformingen av romsonden og instrumentene dens bestemt og tatt videre til bygging.

Den nye Venus-sonden har oppskytningsvindu tidligst i 2031, men også i 2032 og 2033. EnVision vil bruke cirka 15 måneder på å nå Venus og enda 16 måneder til for å bremse seg selv ned til endelig bane.

EnVision vil gå i nær polar bane i en høyde på mellom 220 og 540 kilometer. Den internasjonale romstasjonen går cirka 300 kilometer over jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik ser Venus ut under den tykke atmosfæren, sett av romsondene Magellan og Pioneer Venus Orbiter. Foto: NASA/JPL-Caltech</para></section>

Slik ser Venus ut under den tykke atmosfæren, sett av romsondene Magellan og Pioneer Venus Orbiter. Foto: NASA/JPL-Caltech

De to amerikanske Venus-sondene skytes opp en gang mellom 2028 og 2033.

EnVision er den femte mellomstore romsonden som ESA har valgt ut i sitt utforskningsprogram Cosmic Vision. De andre mellomstore romsondene er solsonden Solar Orbiter og romteleskopene Euclid, Plato og Ariel.

Solar Orbiter ble skutt opp i februar 2020 og de andre blir skutt opp i løpet av dette tiåret. Norske forskere er med på Solar Orbiter, Euclid og Ariel, og norsk industri har eller kan levere teknologi til dem.