Norut leverer satellittdata om jordskjelvet i Nepal

Jordskjelvet i Nepal den 25. april 2015 har krevd mer enn 7000 menneskeliv, rammet millioner, og gitt store ødeleggelser i hovedstaden Katmandu og flere andre byer og landsbyer.

Etter jordskjelvet fikk forskerne ved Norut i Tromsø i oppdrag fra den europeiske romorganisasjonen ESA å bearbeide data over Nepal fra miljøsatellitten Sentinel-1A.

Radarbilder tatt av Sentinel-1A over Himalaya 17. april har blitt sammenliknet  med radarbilder tatt 29. april, etter jordskjelvet. Norut har bearbeidet disse dataene til såkalte interferogrammer som viser hvor mye jordskorpa har beveget seg.

Ser bevegelser i jordskorpa

Interferogrammene viser at bevegelsene var størst rundt 17 kilometer fra Katmandu. På det meste har jordskorpa beveget og hevet seg med nesten 1 meter.

Ved hjelp av denne metoden kan geologer se nøyaktig hvor jordskjelvet rammet, hvordan det oppførte seg, og hvilke bevegelser det skapte i terrenget.

Denne kunnskapen kan brukes både til langsiktig jordskjelvforskning og for å utvikle fremtidige beredskapstiltak i Nepal.

Dataene fra Norut ligger gratis ute på nettet og pågangen fra forskningsmiljøer over hele verden for å laste ned dataene har vært stor.

Holder øye med rasfare og skipstrafikk for Norge

Sentinel-1A gjør den samme typen målinger som har blitt brukt i jordskjelvkatastrofen i Nepal også i Norge.

Her brukes høydedataene til å overvåke ustabile fjellpartier, som i Kåfjord i Troms. Norut jobber med å utvikle et produkt basert på satellittdata som skal kartlegge ras- og skredfare.

Interferogram av Himalaya med Nepal etter jordskjelvet 25. april 2015, sett av Sentinel-1A. Der fargene er tettest har jordskorpa beveget seg mest. Grafikk: Contains Copernicus data (2015)/ESA/Norut/PPO.labs/COMET–ESA SEOM INSARAP study

- Sentinel-1A er spesialbygget for å måle bevegelser i jordskorpa og holder rutinemessig øye med områder med mye vulkaner, jordskjelvaktivitet og andre geofarer, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Radarsatellitten dekker det samme området på jorda hver 12. dag og vil fortsette å kartlegge jordskjelvområdet i Nepal så lenge det er behov. Når tvillingsatellitten Sentinel-1B i fremtiden skytes opp, vil dekningen av geofarer fra de to satellittene bli raskere.

Sentinel-1A er den første av miljøsatellittene i Copernicus, det europeiske programmet for ressursforvaltning, miljø- og klimaovervåking og sivil sikkerhet. Norge er med i Copernicus-samarbeidet gjennom bevilgninger gjort i 2014. Senere i mai skal Stortinget beslutte om Copernicus-programmet skal innlemmes i EØS-avtalen.

En lang rekke etater i Norge bruker dataene fra Sentinel-1A, blant annet for å holde øye med skipstrafikken langs kysten og i nordområdene, for å varsle havis, og for å spore oljesøl til havs.

- Sentinel-1A er en teknisk meget vellykket satellitt som lever opp til de høye forventingene som forskere og etater hadde, nå gir satellitten oss nøyaktige bilder også av den urolige geodynamikken rundt om i verden, sier Wahl.

Ny Sentinel-satellitt opp i juni

ESA koordinerer data fra Sentinel og de andre satellittene i Copernicus i den delen av programmet som brukes til hjelp ved katastrofer, kalt Copernicus Emergency Management Service (EMS).

Denne tjenesten ble aktivert like etter at jordskjelvet i Nepal skjedde, slik at de nødvendige satellittdataene kunne samles inn til bruk i hjelpearbeidet.

Kart over Katmandu for katastrofehjelp etter jordskjelvet i Nepal 25. april 2015. Kartet er basert på bilder fra satellitter som tar optiske bilder og viser topografi og annen informasjon viktig for hjelpearbeidet. Foto: DigitalGlobe/European Commission

Samtidig ble den internasjonale samarbeidsavtalen om hjelp fra rommet ved katastrofer aktivert (the International Charter Space and Major Disasters) av FN, India og Kina. De store romorganisasjonene er med i denne samarbeidsavtalen som leverer satellittdata raskt og gratis ved katastrofer.

Da er det først og fremst optiske satellitter som brukes for å kartlegge omfanget av skadene og infrastrukturen som er igjen i katastrofeområdet.

- Det gjelder også Sentinel-2A, den neste Copernicus-satellitten, som skal skytes opp 12. juni 2015, avslutter Wahl.

Sentinel-2A skal blant annet holde øye med vegetasjon, skogmasse, landbruk, skogbrann, elver, innsjøer og kystlinje, også for norske etater.

Flere norske bedrifter har vunnet kontrakter for å levere teknologi og tjenester til Copernicus-programmet.

Kontakt

Terje Wahl - avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15 / 90 12 48 50.