Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Solsatellitten IRIS ser tornadoer på solas overflate. De kan være med på å forklare hvorfor solas atmosfære er så mye varmere enn overflaten.? Foto: NASA/IRIS/Pereira
NASA/IRIS/Pereira

Norske solforskere med på NASA-pris

IRIS løser solas største mysterier. Nå hedres gruppen bak solsatellitten med forskningspris fra NASA.

Solsatellitten Interface Region Imaging Spectrograph, eller IRIS, har gått i bane og undersøkt vår lokale stjerne siden 2013.

Nå har NASA delt ut prisen Robert H. Goddard Exceptional Science Achievement Award til forskergruppen som utformet, jobber med og analyserer dataene fra IRIS.

Løser solas hete mysterium

Hovedoppgaven til IRIS er å undersøke den nedre delen av solas atmosfære. Her forbindes solas overflate med den varme solatmosfæren, koronaen, hvor temperaturen kommer opp i over en million grader.

Det er mye varmere enn på selve overflaten av sola.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/FvZ8EQKtSWQ" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Hvordan solas atmosfære blir så mye varmere enn overflaten er et av de største mysteriene innen forskningen på sola og andre stjerner.

På bare to år har IRIS gitt mye ny kunnskap om sola.

Lommer, løkker og tornadoer

IRIS har påvist lommer av gass som raskt varmes opp lenger nede i solas atmosfære enn det forskerne tidligere har funnet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Høsten 2014 publiserte en spesialutgave av Science fem artikler fra forskningen med solsatellitten IRIS, som da hadde vært i rommet knapt et år. Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo var med på alle artiklene. Grafikk: Science/IRIS</para></section>

Høsten 2014 publiserte en spesialutgave av Science fem artikler fra forskningen med solsatellitten IRIS, som da hadde vært i rommet knapt et år. Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo var med på alle artiklene. Grafikk: Science/IRIS

I solatmosfæren finnes det også store mengder små magnetiske løkker nær overflaten (se bilde øverst i artikkelen). De kan være med på å forklare energitransporten som skjer.

Dypt nede i solas atmosfære raser magnetiske tornadoer som er med på å transportere energi ut til koronaen.

Nederst i solatmosfæren skjer det i tillegg bittesmå solutbrudd, som kan være med på å varme opp atmosfæren lenger ute.

Disse resultatene ble presentert i en spesialutgave av vitenskapstidsskriftet Science høsten 2014. De er viktige fremskritt mot en fullstendig forståelse av hvor den ytre solatmosfæren får energien sin fra.

Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er medforfattere på alle artiklene.

Ser mer av sola enn noen andre

De norske solforskerne har vært en del av gruppen bak IRIS helt siden planleggingen av solsatellitten startet. I dag er de en del av kjernen som bestemmer hva solsatellitten skal observere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solsatellitten IRIS undersøker hittil ukjente deler av solas atmosfære for å finne ut hvordan den blir så varm. IRIS er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, Lockheed Martin og Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO. Illustrasjon: NASA</para></section>

Solsatellitten IRIS undersøker hittil ukjente deler av solas atmosfære for å finne ut hvordan den blir så varm. IRIS er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, Lockheed Martin og Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO. Illustrasjon: NASA

- En av hovedoppgavene til de norske forskerne har vært å gjøre avanserte matematiske modelleringer av gassene på sola, og å lager simulerte bilder som forskerne kan sammenlikne med IRIS' observasjoner, sier Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. (Se video lenger oppe i artikkelen.)

Ifølge Brekke får IRIS den amerikanske forskningsprisen fordi prosjektet har vært en kjempesuksess og et gigantisk steg fremover for forståelsen av vår dynamiske sol.

- IRIS tar bilder av sola i mye høyere oppløsning, både spektralt, romlig og i tid, enn noen annen solsatellitt, dermed kan forskerne se flere strukturer i solatmosfæren og måle hastigheten til gassene mer nøyaktig og med høy tidsoppløsning, sier Brekke.

Mer data med norsk hjelp

Norsk Romsenter har vært med på å finansiere arbeidet til de norske forskerne som jobber med IRIS og oppbyggingen av et dataarkiv ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk.

- Men kanskje først og fremst har Norsk Romsenter vært viktig som pådriver for at Norge skulle bidra med, og betale for nedlesing av vitenskapelige data via satellittstasjonen SvalSat, KSATs satellittstasjon utenfor Longyearbyen, sier Brekke.

Siden IRIS går i polar bane rundt jorda, kan data leses ned oftere på Svalbard enn av NASAs egne bakkestasjoner i USA. Dermed har Norges deltakelse i solsatellitten ført til at forskerne har fått mer data å jobbe med og dermed økt den vitenskapelige fortjenesten.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT</para></section>

SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT

Fra 2015 finansieres nedlesing av IRIS-data av den europeiske romorganisasjonen ESA. Det gir europeiske forskere mer tilgang til disse dataene, og tilgang til å være med på å styre observasjonene som solsatellitten skal gjøre.

- Norsk Romsenter gratulerer hele forskningsgruppen som jobber med IRIS, men spesielt de norske forskerne, for prisen som de nå har vunnet for arbeidet sitt, avslutter Brekke.

IRIS skal forske på sola og dens atmosfære i flere år til. Så langt har også 22 studenter fått doktorgraden sin etter arbeid med IRIS.

Kontakt

Pål Brekke - Seniorrådgiver, romforskningskoordinering - Norsk Romsenter - 22 51 18 27