Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA
ESA

Norske Prototech lager energisystem til månen

Det kan brukes av måneferden Heracles og kanskje gi fornybar energi på jorda.

Måneferden Heracles består av et landingsfartøy, en rover som skal ta prøver fra ulike steder på overflaten nær månens sørpol, og et fartøy som kan sende prøvene tilbake til jorda. (Se videoen nedenfor.)

Men på månen varer natten i 14 dager. Da kan temperaturen synke ned til minus 200 grader Celsius. Her vil astronautene måtte finne og utvinne sine egne ressurser.

For at Heracles skal kunne jobbe også i den lange og mørke månenatten når det ikke er lys til solcellepanelene, trengs en energikilde.

Det er denne energikilden som Prototech skal lage, sammen med de franske industrigigantene Airbus og Air Liquide.

Danner vann som avfallsprodukt

Energisystemet som Prototech utvikler består av en elektrolysør og et lagringssystem for gass, i tillegg til komponenter og styringssystem slik at energiproduksjonen kan skje automatisk.

Elektrolysøren er brenselcellen i systemet, og produserer hydrogen og oksygen fra vann ved hjelp av solceller når det er dag på månen.

Denne energien lagres så for bruk i månenatten. Da tilsettes hydrogenet og oksygenet til brenselcellen for å danne strøm og varme, med vann som avfallsprodukt.

Dette vannet blir så brukt om igjen i systemet.

Energikilde også for satellitter

Prototech, Airbus og Air Liquide vant kontrakten med ESA om å utvikle et energisystem for månen i konkurranse med bedrifter fra hele Europa.

Kontrakten har en ramme på cirka seks millioner kroner, hvor fire millioner går til Prototech.

- Kontraktsbeløpet er relativt lite, og det ville ikke vært mulig å gjennomføre dette prosjektet uten synergi med våre andre aktiviteter, sier Bernt Skeie, sjefen for Prototech, til Dagens Næringsliv

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>En base på månen som utnytter ressursene der kan bli et viktig steg ut i resten av solsystemet. Illustrasjon: ESA</para></section>

En base på månen som utnytter ressursene der kan bli et viktig steg ut i resten av solsystemet. Illustrasjon: ESA

Bergensbedriften har et annet prosjekt gående, som skal utvikle liknende teknologi for kommunikasjonssatellitter.

Dette prosjektet er finansiert av ESA med støtte fra Norsk Romsenter og har en ramme på cirka 30 millioner kroner.

Et første steg mot månen

Energisystemet for månen blir utviklet, bygget og testet hos Prototechs oppgraderte lab i Bergen. Men det er fortsatt lang vei å gå før det norske energisystemet kan lande på månen.

- Vi er avhengige av å få finansieringen på plass også i årene fremover. Å vinne denne kontrakten er likevel et solid skritt mot at nettopp vår energiløsning blir brukt til Heracles, sier Skeie.

Et energisystem til bruk på månen vil kunne benyttes av andre ubemannete, og ikke minst bemannete, romferder i fremtiden. Det vil også bli viktig for en permanent rombase der.

Et slikt lite, lett og rent energisystem vil også ha mange anvendelser på jorda, både på land og til havs.

- Det er veldig spennende at norske Prototech tar lederrollen for dette prosjektet, med blant andre industrigiganten Airbus på laget. Synergieffekten med andre fagområder er viktig, og her vil utvikling til bruk mot månen også føre til ny teknologi og kompetanse som kan brukes i prosjekter på jorda, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for bemannet romfart og utforsking ved Norsk Romsenter.

Kan få norske rakettmotorer

Måneferden Heracles er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA, den canadiske romorganisasjonen CSA og den japanske romorganisasjonen JAXA. Heracles lander på månen etter 2026.

Norske Nammo kan bli de som leverer rakettmotorene til landingsmodulen til Heracles. Du kan lese mer om det her.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Måneferden Heracles sin rover under testing. Heracles er et samarbeidsprosjekt mellom ESA, CSA og JAXA. Foto: CSA</para></section>

Måneferden Heracles sin rover under testing. Heracles er et samarbeidsprosjekt mellom ESA, CSA og JAXA. Foto: CSA

I fremtiden kan rovere og andre roboter på månen styres av astronauter som befinner seg i romstasjonen i bane rundt månen, eller i en base nede på overflaten.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Fagsjef, bemannet romfart og utforsking - Norsk Romsenter – 988 82 638