Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Norsk satellitt innfrir

Den norske satellitten AISSat-1 har blitt et viktig verktøy for overvåking av fiskeriressurser og oljesøl. Nå får satellitten en oppfølger, og kanskje blir det flere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Det er bare trekvart år siden den norske satellitten AISSat-1 ble skutt opp. Men allerede nå er det klart at den lille satellitten er et viktig redskap i overvåking og kontroll av blant annet fiskeriressurser og oljeutslipp.

- AISSat-1 er helt klart et vesentlig verktøy for oss, sier Per Wangensten ved Fiskeridirektoratet.

Ved hjelp av satellitten kan Wangensten og kollegene hans se bevegelsene til omtrent samtlige større skip i norske farvann.

Alle skip over 300 bruttotonn er lovpålagt å ha en AIS-sender ombord. Det er disse signalene som AISSat-1 fanger opp i rommet.

Dette sikkerhetssystemet forhindrer kollisjoner og gjør det lettere å organisere skipstrafikken. Systemet gjør det også mulig å holde øye med skipenes bevegelser.

Ser og forhindrer ulovlig fiske

Ved hjelp av AISSat-1 kan Fiskeridirektoratet spore aktiviteten til fartøyene og undersøke om de driver ulovlig fiske.

- Vi ser på skipets hastighet, hvilket område det befinner seg i, om det møter andre skip for mulig omlasting av fangst, eller legger til ved land, vi kan så kontrollere at disse bevegelsene stemmer med loggbøker, fangstdagbøker, landingsopplysninger og annen dokumentasjon, sier Wangensten.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Det er ikke lite fisk det er snakk om. Fiskeridirektoratet har tidligere beregnet at overfiske bare på torsk i Barentshavet har vært på mellom 20 000 og 100 000 tonn årlig.

I tillegg til å gi bedre oversikt av fiskeriressursene, har satellittovervåkingen også en preventiv virkning.

- Når skip vet at vi kan følge deres aktiviteter og bevegelser, begrenser det muligheten for å drive ulovlig fiske, sier Wangensten.

Trår til ved oljeutslipp

AISSat-1 har også vært med på å oppklare oljeutslipp. Den 6. april i år viste bilder fra en radarsatellitt at det lå en 34 kilometer lang oljestripe cirka 80 nautiske mil nord for Finnmarkskysten.

Ved bruk av informasjon fra AIS-mottakere langs kysten og AISSat-1, kunne Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø fastslå hvilket skip som hadde vært i det aktuelle området, og oppklare forholdet.

Utslippet skyldtes en feil ved pumpesystemet ombord i en reketråler.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

I tillegg ga AISSat-1 assistanse til å spore skip i havet rundt det katastroferammete området etter jordskjelvet i Japan i mars. Du kan lese mer om det her: Norsk satellitt hjelper Japan

Kartlegger skipstrafikken i Arktis

Kystverket publiserte nylig kart over trafikktettheten av skip rundt Svalbard i et prosjekt som heter Barents Watch. Det var basert på data fra AISSat-1.

- For første gang har det vært mulig å kartlegge skipstrafikken rundt Svalbard og gjøre statistikk over dette, det vil nok bli mer og mer viktig i årene fremover når flere skip ferdes i Arktis, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør, avdeling for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

I tillegg har Norge en tilsvarende AIS-mottaker, NORAIS, på den internasjonale romstasjonen. Den går i lavere bane enn AISSat-1, og kan derfor analysere tettere trafikkerte områder.

Men romstasjonen passerer ikke nordområdene og Arktis, slik som AISSat-1 gjør. Dermed har de to AIS-instrumentene i rommet ulike dekningsområder.

AISSat-2 og 3 på vei

Blant landene i det europeiske maritime samarbeidet, European Maritime Safety Agency (EMSA), er Norge det første landet som har egen satellitt for AIS.

- Med AISSat-1 og NORAIS-instrumentet på romstasjonen, er vi en pilotnasjon innen sporing av skipstrafikk fra rommet, sier Wahl.

AISSat-1 har vært så nyttig og fungert så godt at en oppfølger er på vei. AISSat-2 vil ha akkurat de samme instrumentene som AISSat-1, og bidra til mer hyppig sporing av AIS-signaler.

To satellitter i bane er også et mer robust system om det oppstår kraftige solstormer som kan slå ut elektronikk.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Hovedinstrumentet i AISSat-2 bygges av Kongsberg Seatex under prosjektledelse av Forsvarets forskningsinstitutt på oppdrag av Norsk Romsenter. Den nye AIS-satellitten skal etter planen skytes opp høsten 2012.

AISSat-3 er også under planlegging. Den vil ha nye instrumenter og være neste generasjons AIS-satellitt. Norsk Romsenter håper at byggingen av denne satellitten kan starte i 2012.

Du kan lese mer om AISSat-1 her: Populær AISSat-1, Fakta om AISSat-1

Kontakt:

Terje Wahl - avdelingsdirektør, avdeling for forskning og jordobservasjon - 22 51 18 15 / 901 24 850

Bjørn Ottar Elseth, seniorrådgiver for industrikoordinering ved Norsk Romsenter -22511811