Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den første Ariane 5-raketten som er skutt opp fra Kourou med norsk oppskytingsleder farer til himmels kvelden 16. oktober 2014. Foto ESA/CNES
ESA/CNES

Norsk oppskytingsleder i Kourou

Jon Harr er ny oppskytingsleder ved den europeiske romhavnen i Kourou. I forrige uke hadde han sin første oppskyting.

Den europeiske romhavnen ligger i Kourou i Fransk Guyana, på nordkysten av Sør-Amerika, mellom Brasil og Surinam.

Derfra løfter de europeiske bærerakettene Ariane 5 og Vega, samt russiske Sojus, satellitter og romsonder av alle størrelser og formål, for land og bedrifter over hele verden, opp i bane.  

Norske Jon Harr er ny oppskytingsleder (såkalt DDO) i Kouro. Han jobber i den franske romorganisasjonen CNES og ledet sin første oppskyting torsdag 16. oktober 2014.

Har siste ord på oppskytingen

Stemmen som telte ned oppskytingen på fransk tilhører altså Jon Harr. Men en oppskytingsleder gjør mye mer enn bare det.

- Som oppskytingsleder har jeg ansvar for alt som foregår i kontrollrommet, at alle systemene som tar seg av oppskytingen og sporer og kommuniserer med raketten er klare og fungerer slik de skal, sier Harr.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Norske Jon Harr var oppskytingsleder ved den europeiske romhavnen i Kourou. Her er han i kontrollrommet under sin første oppskyting av Ariane 5 den 16. oktober 2014. Foto: ESA/CNES</para></section>

Norske Jon Harr var oppskytingsleder ved den europeiske romhavnen i Kourou. Her er han i kontrollrommet under sin første oppskyting av Ariane 5 den 16. oktober 2014. Foto: ESA/CNES

Før og under oppskytingen er han hele tiden i kommunikasjon med operatørene i kontrollrommet og lederen for de tekniske sidene ved bæreraketten.

Skulle noe uventet skje løser de det som oppstår sammen, og vurderer om oppskytingen kan fortsette innenfor den fastsatte tiden eller må utsettes.

Oppskytingslederen er også ansvarlig for forberedelsene på romhavnen som starter flere måneder før selve oppskytingen.

Dette kalles for oppskytingskampanjen og er et stort prosjekt med mange involverte som må jobbe godt sammen under knappe tidsmarginer.

For bak hver eneste satellitt og romsonde ligger det årevis med arbeid og store investeringer. Forsinkelser er svært dyrt og under oppskytingen må alt klaffe.

Grundig opplæring og lange dager

For å kvalifisere til en slik jobb har den nye oppskytingslederen flere års fartstid både i CNES og ved Kourou.

Han flyttet til Kourou med familien i 2010 og jobbet i tre år med telemetri og radarsporing, det vil si mottak av data fra raketten ved telemetristasjoner over hele verden, og kommunikasjon mellom alle systemene som er i bruk for å kontrollere bæreraketten under dens ferd.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Jon Harr (t.v.), den norske oppskytingslederen ved romhavnen i Kourou, og den franske forsknings- og undervisningsministeren (lengst t.h.). Foto: ESA/CNES</para></section>

Jon Harr (t.v.), den norske oppskytingslederen ved romhavnen i Kourou, og den franske forsknings- og undervisningsministeren (lengst t.h.). Foto: ESA/CNES

Harr fikk jobben som oppskytingsleder i 2013 og måtte deretter gjennom en lang opplæringsperiode der han ble grundig trent av andre oppskytingsledere og var med på alle stadiene som leder frem til en oppskyting.

Til slutt fulgte en tøff eksamen med presentasjon, før den nye oppskytingslederen i august 2014 kunne begynne på forberedelsene til sin aller første oppskyting. Siden alle utsettelser koster mye penger, er det travelt å lede en oppskytingskampanje.

- Siden august har jeg jobbet til klokken 21 eller 22 omtrent hver dag og nesten ikke hatt noe fri, sier Harr. Nå gleder han seg til å ta ferie.

Tilpasningsdyktighet er viktigst

Kourou er også et litt spesielt sted å bo og jobbe i. Fransk Guyana er en del av Frankrike, med fransk som det offisielle språket. Samtidig ligger det i den nordlige utkanten av Amazonas-jungelen, med tropisk klima og en befolkning av stor internasjonal variasjon.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>En Ariane 5-bærerakett står klar for å skyte opp kommunikasjonssatellittene ARSAT-1 og Intelsat 30/DLA-1 16. oktober 2014. Foto: ESA/CNES</para></section>

En Ariane 5-bærerakett står klar for å skyte opp kommunikasjonssatellittene ARSAT-1 og Intelsat 30/DLA-1 16. oktober 2014. Foto: ESA/CNES

- På mange måter er livet her enklere enn i Europa, alt er nært og lite, her er ingen bilkø og klesbudsjettet er naturlig nok lavt. Andre ting er vanskeligere, som administrasjon og organisasjon. Vi må også kunne jobbe med folk fra mange kulturer og språk, for her på romhavnen har vi både lokalt ansatte og kunder fra hele verden. Dermed er tilpasningsdyktighet noe av det viktigste for å jobbe her, sier Harr.

I Europa finnes det andre norske og skandinaver som jobber i CNES og ESA, den europeiske romorganisasjonen. Men på romhavnen i Kourou er Harr for tiden den eneste norske.

- Det er klart jeg savner litt å ha norske eller skandinaviske kolleger, men jeg har bodd i Frankrike siden 1998 og vent meg til den franske væremåten. Norske venner sier jeg har blitt veldig fransk, mens mine franske kolleger synes jeg fortsatt er ganske norsk. Alle har jo sine røtter som de tar med seg, og så prøver en å ta med seg det beste fra alle kulturene en er innom, sier Harr.

Hva om oppskytingsleder sier feil?

Hva skjer om oppskytingslederen sier feil eller snubler i ordene under nedtellingen?

- Det har skjedd under tidligere oppskytinger, men siden vi ikke har mange sekundene på oss, må nedtellingen gjøres riktig. "Failure is not an option", sier Harr.

Under nedtellingen kan det oppstå systemfeil, og skulle det skje kan nedtellingen stanses både manuelt og automatisk. Så er det opp til oppskytingsleder å vurdere feilen og om oppskytingen kan fortsette.

En knapp uke før oppskytingen ble det holdt generalprøve, som gikk veldig bra. Dermed var den nye oppskytingslederen ikke spesielt nervøs når det gjaldt.

- Vi har øvd mye og generalprøven gikk bra, og vi har godt utarbeidete prosedyrer om problemer skulle oppstå. Skjer det gjelder det å holde hodet kaldt og følge dem, sier Harr.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.dailymotion.com/embed/video/x28350h" allowfullscreen" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Det vanket også fint besøk under oppskytingen. Den franske kunnskapsministeren, som har ansvaret for alle romaktivitetene til CNES og Frankrike, var på besøk i Kourou for å overvære oppskytingen.

Det samme gjaldt flere ministre og andre viktige gjester, blant annet fra Argentina, som bygget og eier den ene av de to kommunikasjonssatellittene som ble skutt opp.

Og oppskytingen som Harr ledet, den gikk bra, der alt fungerte som planlagt. (Se video ovenfor.)

Her kan du lese mer om hvordan det er å være på besøk i Kourou under en oppskyting.

Kontakt

Jon Harr - Range Operations Manager- Uranus B, bureau 8 CNES CSG - Guiana Space Centre - Tel: (+594) 594 337 210 / Mob : (+594) 694 405 438