Norsk forskning på TV i USA

Norut måler nedsynking ved hjelp av satellitt og var nylig på nyhetsprogrammet 60 Minutes. Snart kommer nedsynkingsdata for hele Norge.

Det er ikke hver dag norsk forskning er på riksdekkende TV i USA. Men nå har forskningen til Norut i Tromsø gjort det, i CBS sitt ukentlige nyhetsprogram 60 Minutes.

Dette er et av de mest anerkjente TV-programmene i USA. Serien er inne i sin 50. sesong og hver episode har i snitt 15 millioner seere.

Episoden som ble sendt første gang søndag ettermiddag 5. november 2017 amerikansk tid handler om skyskraperen Millennium Tower i San Francisco, som holder på å synke.

Mens sprekkene i veggene sprer seg og skyskraperen blir mer og mer skjev, blir beboerne mer og mer nervøse. Hva vil skje om det kommer et jordskjelv?

Nedsynkingen har også ført til et tyvetalls søksmål. Kan disse søksmålene løses og nedsynkingen stoppes?

I programmet som uavhengige eksperter

I prosjektet InSARap testet Norut, PPO.Labs og NGU, i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA, en metode for å kunne se bevegelsene til områder og bygninger over tid, basert på data fra radarsatellittparet Sentinel-1.

Skyskraperen Millennium Tower (midt på bildet) i San Francisco synker med mer enn 5 cm per år (røde punkter). Bygningene rundt beveger seg nesten ikke (grønne punkter). Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2015–16)/ESA SEOM INSARAP study/PPO.labs/Norut/NGU

- Siden vi skulle på konferanse i San Francisco, undersøkte vi området rundt Hayward Fault, sier Yngvar Larsen, seniorforsker ved Norut.

En bygning pekte seg spesielt ut. Det var Millennium Tower, som viste seg å synke med cirka 5 centimeter i året.

Disse forskningsresultatene fikk stor oppmerksomhet i internasjonale medier i november 2016, blant annet i New York Times, Associated Press og Der Spiegel.

- ESAs nettartikkel over saken er romorganisasjonens mest leste innenfor jordobservasjon, med mer enn 80 000 treff, sier Larsen.

Det var denne artikkelen som fikk 60 Minutes til å kontakte ESA i 2017, som sendte dem videre til InSARap-prosjektet.

Dermed ble Petar Marinkovic fra PPO.Labs i Nederland kalt inn som uavhengig ekspert i TV-programmet for å vise hvordan radarsatellittdata kan brukes til å se bevegelsene til bygninger og andre strukturer.

Innslaget finner du ved 06.15 i videoen her.

Lengst fremme i verden på metoden

Metoden kalles for InSAR og måler bevegelser i naturlige områder og menneskeskapte strukturer ved å sammenlikne radarsatellittbilder fra ulike tidspunkt.

Yngvar Larsen (t.v.) og Petar Marinkovic som var med på 60 Minutes. Foto: Norsk Romsenter

Også forskyvninger i jordskorpen, risiko for jordskjelv, steinras og andre geologiske farer kan undersøkes med denne metoden.

-InSAR er så langt ikke mye brukt for kartlegging av bevegelser av infrastruktur i USA, og de har heller ikke et stort og operasjonelt miljøovervåkingsprogram som europeiske Copernicus, som InSARap-prosjektet hentet sine satellittdata fra, sier Larsen

Derfor kalte det amerikanske TV-programmet inn eksperter fra Europa. Larsen er fornøyd med både presentasjonen av forskningen og problemstillingene i programmet.

- Siden Norge er lengst fremme i verden på operasjonell bruk av InSAR for geologiske farer, er flere forskningsgrupper i utlandet interessert i dette arbeidet, sier Larsen.

Nå jobber han og deltakerne i InSARap-prosjektet fra NGU og PPO.Labs med å bygge opp et nasjonalt senter for deformasjonskartlegging over Norge.

Data over geofarer for hele landet

Dette nasjonale senteret skal levere fritt tilgjengelige dataprodukter av landdeformasjon over hele Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Romsenter, NGU og NVE, med NORUT og PPO.Labs som underleverandører innen forskning.

Nedsynking (gult, oransje, rødt) rundt sentralbanestasjonen i Oslo. Grønt viser ingen bevegelse. Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2014–16)/ESA SEOM INSARAP study/InSAR Norway project/NGU/Norut/PPO.labs

Her vil det etter hvert bli gjort tilgjengelig rundt 1 milliard datapunkter over Norge, som potensielt kan oppdateres flere ganger i måneden. Men for å behandle og gjøre tilgjengelig så mye informasjon, trengs datakraft i samme skala.

- Vi har tilgang til datasystemer som kan lagre 1,5 petabyte med data, noe som tilsvarer en sjettedel av Google Earth Engine sin offentlige datakatalog, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Datasenteret vil være tilgjengelig via en nettportal som lanseres i 2018.

Det vil også kunne bli knyttet til den kommende europeiske tjenesten for landdeformasjon i Copernicus-programmet.

Må forklare nytten på en forståelig måte

Allerede nå har prosjektet datasett som de mest avanserte brukerne, som NGU, NVE, NGI, Statens Vegvesen og firmaer som Evici, kan teste.

- Når vi flytter grensene for det som er teknisk og praktisk mulig på flere nivåer, vil ting nødvendigvis ta tid, men vi er fornøyd med fremgangen så langt, sier Moldestad.

Han er også glad for at den norske forskningen om nedsynking, med data fra Copernicus, har blitt vist på TV i USA. Kanskje vil det gi flere brukere av den kommende nettportalen.

- For å nå ut til de mange bedriftene, organisasjonene og etatene som kan ha nytte av det nasjonale datasenteret for landdeformasjon, må vi forklare nytten til vanlige brukere på en forståelig måte, avslutter Moldestad.

Kontakt

Yngvar Larsen – Seniorforsker – Norut – 907 91 839

Dag Anders Moldestad - Seniorrådgiver, jordobservasjon - Norsk Romsenter - 22 51 18 09 / 913 28 273