Meny
Skipsdetektoren NORAIS har vært på romstasjonen siden 2010. Nå forlenges eksperimentet for å teste de nye norske satellittene Norsat-1 og 2.
På den internasjonale romstasjonen fanger teknologieksperimentet Norwegian Automatic Identification System-2 (NORAIS-2) opp AIS-signaler fra skip over hele jorda. Disse signalene viser skipenes identitet, posisjon, retning og fart. AIS til sjøs ble opprinnelig utviklet for å forhindre skipskollisjoner.
Norge og flere andre land bruker AIS-signaler til å spore skipstrafikken, for blant annet å forvalte fiskeriressurser og å overvåke miljøkriminalitet og grenser til havs. Ikke minst brukes denne skipsdeteksjonen også til å finne fartøy som er i nød eller befinner seg nær nok forulykkete skip til å gi hjelp.
Den første versjonen av det norske teknologieksperimentet, NORAIS-1, ble skutt opp til romstasjonen i 2010 for å teste mottak av AIS-signaler fra bane. Oppfølgeren, NORAIS-2, ble skutt opp i 2015 og koblet til den samme AIS-antennen som NORAIS-1 brukte.
Nå har ESA bestemt at NORAIS-2 skal fortsette på romstasjonen ut 2017.
- NORAIS-2 blir forlenget på romstasjonen fordi de nye norske satellittene, Norsat-1 og Norsat-2, har AIS-teknologi ombord som NORAIS-2 er en tidlig versjon av, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.
Denne AIS-teknologien er utviklet av Kongsberg Seatex og Forsvarets forskningsinstitutt, i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA. Norsk Romsenter har støttet og koordinert dette arbeidet.
AIS-signaler fra skip over hele verden sett av NORAIS-2 på romstasjonen i løpet av en dag på alle fire AIS-frekvensene. Grafikk: FFI
ESA er svært interessert i å teste AIS-teknologien grundig fra bane. Flere land ønsker å gjøre skipsdeteksjon fra rommet.
- Det er mest utfordrende å skille AIS-signaler fra ulike skip i områder med høy trafikk, som for eksempel Den engelske kanal eller Mexicogulfen, sier Wahl.
Men siden romstasjonen flyr en god del lavere enn banene som Norsat-1 og 2 skal gå i, mottar NORAIS-2 færre signaler på samme tid og vil dermed kunne validere resultatene fra de to norske satellittene.
Norsat-1 og 2 skytes opp samtidig i løpet av våren 2017.
Opprinnelig sendte AIS-systemet på to radiofrekvenser. Da to nye radiofrekvenser skulle introduseres, ble NORAIS på romstasjonen brukt for å undersøke om de to frekvensene var ledige eller om der var mye uautorisert støy.
NorSat-1 er en av de norske nasjonale småsatellittene. Illustrasjon: T. Abrahamsen.
- Dermed spilte NORAIS-1 og NORAIS-2 en viktig rolle for å forberede innføringen av de to nye radiofrekvensene for AIS over hele verden, sier Wahl.
De norske satellittene Norsat-1 og Norsat-2 vil lytte etter AIS-signaler på alle fire radiofrekvenser. Siden de to nye frekvensene er laget for AIS-mottakere på satellitter, skal disse signalene gi et mer korrekt bilde av skipstrafikk i travle farvann.
NORAIS-2 skal også teste denne forbedringen ved hjelp av de to norske satellittene.
- Få eksperimenter på romstasjonen får være der i så mye som 7 år, dermed er forlengelsen av NORAIS-2 litt spesielt og noe vi er stolte av, sier Wahl.
Redder menneskeliv
Både ESA og NASA fremhever NORAIS-prosjektet som eksempel på den praktiske nytten av romstasjonen.
En av de som er glade for skipsdeteksjon fra rommet er den islandske fiskeren som forliste i Norskehavet i 2012, men overlevde fordi nødpeilesignalet ble fanget opp på romstasjonen. Se den dramatiske historien i videoen under.
I 2014 hedret de internasjonale partnerne for romstasjonsprogrammet det norske AIS-samarbeidet for å ha økt tryggheten på verdenshavene.
NORAIS-2 styres fra ESAs kontrollsenter for romstasjonen i Trondheim, N-USOC.
Du kan lese mer om Norges satellitter her.
Terje Wahl - Avdelingsdirektør, anvendelser - Norsk Romsenter - 22 51 18 15
Temaet for årets Spaceport Norway er sikkerhet i rommet
Bli med på kurs hos Norsk Romsenter sammen med International Space University...
Blue Justice Ocean Surveillance Programme ble lansert 7. september 2023 hos N...
Slik skal navigasjonssatellittene i Galileo bedre takle dårlig romvær.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.