Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
FFI-forsker Andreas Nordmo Skauen har nettopp pakket ut den hjemvendte NORAIS-1-mottakeren. Foto: FFI.
FFI

Norsk eksperiment forlenges på romstasjonen

Skipsdetektoren NORAIS har vært på romstasjonen siden 2010. Nå forlenges eksperimentet for å teste de nye norske satellittene Norsat-1 og 2.

På den internasjonale romstasjonen fanger teknologieksperimentet Norwegian Automatic Identification System-2 (NORAIS-2) opp AIS-signaler fra skip over hele jorda. Disse signalene viser skipenes identitet, posisjon, retning og fart. AIS til sjøs ble opprinnelig utviklet for å forhindre skipskollisjoner.

Norge og flere andre land bruker AIS-signaler til å spore skipstrafikken, for blant annet å forvalte fiskeriressurser og å overvåke miljøkriminalitet og grenser til havs. Ikke minst brukes denne skipsdeteksjonen også til å finne fartøy som er i nød eller befinner seg nær nok forulykkete skip til å gi hjelp.

Den første versjonen av det norske teknologieksperimentet, NORAIS-1, ble skutt opp til romstasjonen i 2010 for å teste mottak av AIS-signaler fra bane. Oppfølgeren, NORAIS-2, ble skutt opp i 2015 og koblet til den samme AIS-antennen som NORAIS-1 brukte.

Nå har ESA bestemt at NORAIS-2 skal fortsette på romstasjonen ut 2017.

Grundig test av skipsdeteksjon i rommet

- NORAIS-2 blir forlenget på romstasjonen fordi de nye norske satellittene, Norsat-1 og Norsat-2, har AIS-teknologi ombord som NORAIS-2 er en tidlig versjon av, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for anvendelser ved Norsk Romsenter.

Denne AIS-teknologien er utviklet av Kongsberg Seatex og Forsvarets forskningsinstitutt, i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA. Norsk Romsenter har støttet og koordinert dette arbeidet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>AIS-signaler fra skip over hele verden sett av NORAIS-2 på romstasjonen i løpet av en dag på alle fire AIS-frekvensene. Grafikk: FFI</para></section>

AIS-signaler fra skip over hele verden sett av NORAIS-2 på romstasjonen i løpet av en dag på alle fire AIS-frekvensene. Grafikk: FFI

ESA er svært interessert i å teste AIS-teknologien grundig fra bane. Flere land ønsker å gjøre skipsdeteksjon fra rommet.

- Det er mest utfordrende å skille AIS-signaler fra ulike skip i områder med høy trafikk, som for eksempel Den engelske kanal eller Mexicogulfen, sier Wahl.

Men siden romstasjonen flyr en god del lavere enn banene som Norsat-1 og 2 skal gå i, mottar NORAIS-2 færre signaler på samme tid og vil dermed kunne validere resultatene fra de to norske satellittene.

Norsat-1 og 2 skytes opp samtidig i løpet av våren 2017.

Stolt over at forsøket blir forlenget

Opprinnelig sendte AIS-systemet på to radiofrekvenser. Da to nye radiofrekvenser skulle introduseres, ble NORAIS på romstasjonen brukt for å undersøke om de to frekvensene var ledige eller om der var mye uautorisert støy.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NorSat-1. Illustrasjon: T. Abrahamsen.</para></section>

NorSat-1. Illustrasjon: T. Abrahamsen.

- Dermed spilte NORAIS-1 og NORAIS-2 en viktig rolle for å forberede innføringen av de to nye radiofrekvensene for AIS over hele verden, sier Wahl.

De norske satellittene Norsat-1 og Norsat-2 vil lytte etter AIS-signaler på alle fire radiofrekvenser. Siden de to nye frekvensene er laget for AIS-mottakere på satellitter, skal disse signalene gi et mer korrekt bilde av skipstrafikk i travle farvann.

NORAIS-2 skal også teste denne forbedringen ved hjelp av de to norske satellittene.

- Få eksperimenter på romstasjonen får være der i så mye som 7 år, dermed er forlengelsen av NORAIS-2 litt spesielt og noe vi er stolte av, sier Wahl.

Redder menneskeliv

Både ESA og NASA fremhever NORAIS-prosjektet som eksempel på den praktiske nytten av romstasjonen.

En av de som er glade for skipsdeteksjon fra rommet er den islandske fiskeren som forliste i Norskehavet i 2012, men overlevde fordi nødpeilesignalet ble fanget opp på romstasjonen. Se den dramatiske historien i videoen under.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/TrsKZma-LTk" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

I 2014 hedret de internasjonale partnerne for romstasjonsprogrammet det norske AIS-samarbeidet for å ha økt tryggheten på verdenshavene.

NORAIS-2 styres fra ESAs kontrollsenter for romstasjonen i Trondheim, N-USOC.

Du kan lese mer om Norges satellitter her.

Kontakt

Terje Wahl - Avdelingsdirektør, anvendelser - Norsk Romsenter - 22 51 18 15