Norges første nasjonale satellitt 10 år i rommet

AISSat-1 ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. Denne satellitten holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann.

Data fra AISSat-1 brukes av norske etater blant annet til å holde oppsyn med fiske, miljøkriminalitet (oljesøl), overvåke trafikken i Arktis, gi støtte til anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst og andre farvann der Norge har interesser.

AISSat-1 fanger opp signalene fra antikollisjonssystemet Automatic Identification System (AIS) fra skip. Disse signalene viser blant annet skipets identitet, posisjon, fart og retning.

Norges første nasjonale satellitt var en av de tidligste satellittene i verden til å detektere AIS i sann tid fra polar bane.

Fra forskningssatellitt til operasjonell satellitt

- AISSat-1 ble bygget som en forskningssatellitt for å teste om det var mulig å motta AIS-meldinger i rommet, sier Bjørn Narheim, pensjonert sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinsititutt (FFI). Han ledet utviklingen av AISSat-1 ved FFI.

Raskt etter oppskytingen ble det klart at Norges første nasjonale satellitt gjorde en så bra jobb at den kunne fungere som en operasjonell satellitt.

- Allerede den første uken var dataene fra AISSat-1 så bra at ønskene fra etater som Kystverket om å få tilgang til disse dataene strømmet til, sier Narheim.

AISSat-1 er bare 20 x 20 x 20 centimeter stor, veier 6 kilo, og regnes som en nanosatellitt. I tillegg til å være liten, ble den også bygget av kommersielt tilgjengelige standardkomponenter, ikke teknologi som var spesielt kvalifisert for rommet.

Dermed ble Norges første nasjonale satellitt mye rimeligere enn en satellitt i stor størrelse, men allikevel med forventning om god levetid.

- I løpet av en måneds tid ville vi være i stand til å si om det gikk an å spore AIS-signaler i rommet, så all levetid utover det regnet vi som en hyggelig forsknings- og observasjonsbonus, sier Narheim.

Under byggingen fikk AISSat-1 et ekstra batteri slik at den kunne jobbe i rommet i opptil tre år eller mer dersom alt gikk bra.

- Nå har vi fått 10 år med data fra AISSat-1, noe som er helt fantastisk og hinsides våre drømmer, sier Narheim.

De gode erfaringene med AISSat-1 førte til at en tvillingsatellitt, AISSat-2, ble bygget og skutt opp 8. juli 2014. 

FFI, Kongsberg Seatex, Kystverket og Norsk Romsenter

- I 2004 og 2005 etablerte Kystverket en kjede av AIS-basestasjoner langs Norge for å få oversikt over skipstrafikken, sier Arve Dimmen, sjøsikkerhetsdirektør ved Kystverket.

AIS var da blitt påbudt på alle skip over 300 bruttotonn. AIS-basestasjonene hadde en rekkevidde ut til 30-40 nautiske mil, men det var ikke mulig å fange opp AIS-signalene fra skip som befant seg lenger fra kysten.

I 2005 vant Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en idékonkurranse for småsatellitter som Norsk Romsenter holdt. Vinnerbidraget var planene for bygging av en småsatellitt som skulle motta AIS-meldinger fra bane.

Norsk Romsenter henvendte seg til Kystverket for å høre om de var interesserte i en AIS-satellitt.

AISSat-1 monteres på den indiske bæreraketten PSLV som Norges første nasjonale satellitt ble skutt opp med. Foto: Space Flight Laboratory

- Det passet meget godt for Kystverkets oppdrag om maritim sivil havovervåking, for vår kompetanse på AIS og bruk av disse signalene operativt, samt for distribusjonsnettverket vårt av slike data til flere norske etater, blant annet Fiskeridepartementet, Forsvaret, Kystvakten, Tollvesenet og Politiet, sier Dimmen.

Det ble opprettet en samarbeidsavtale mellom Kystverket, FFI og Norsk Romsenter, og en styringsgruppe som møttes regelmessig. Denne gruppen jobbet sammen med norsk industri, først og fremst Kongsberg Seatex, med utviklingen av AISSat-1 i tre år frem til oppskytingen i 2010.

Nyttelasten ombord, det vil si AIS-mottakeren som får inn skipssignalene, ble bygget av FFI og Kongsberg Seatex, mens selve "satellittboksen" ble bygget av det kanadiske firmaet Space Flight Laboratory.

Etterhvert ble utviklingen av AISSat-1 en del av Norges nordområdesatsing. Utviklingen fikk også støtte fra den europeiske romorganisasjonens ESAs programmer.

På omtrent samme tid bygget Kongsberg Seatex en AIS-mottaker som ble skutt opp til Den internasjonale romstasjonen for å motta AIS-meldinger der. Dette forsøket, Vessel-ID, var så vellykket at det først ble avsluttet i 2019 og er ett av de forsøkene som har gått lengst på romstasjonen. 

Data kunne utveksles med andre land

- I styringsgruppen for AISSat-1 var vi spesielt opptatte av flyten av dataene fra satellitten, for før oppskytingen regnet vi ikke med at AIS-mottakeren kunne stå på hele tiden, sier Dimmen.

- Vi mente derfor vi måtte prioritere oppdrag og dekningsområder, og jobbet med hvordan disse prioriteringene skulle foregå og hvordan bruken av satellitten skulle bestemmes.

Etter oppskytingen viste det seg at AIS-mottakeren kunne være på praktisk talt hele tiden, og dermed dekke skipstrafikken globalt.

- Før AISSat-1 ble skutt opp, var det heller ikke alltid lett for andre etater å skjønne hva vi kunne bruke data som vi ikke visste kvaliteten på til, sier Dimmen.

Gruppen ved rombasen i India som gjorde bæreraketten med AISSat-1 og de andre satellittene klar for oppskyting i 2010. Foto: Space Flight Laboratory

- Men da dataene begynte å komme, oppdaget vi raskt at det var som å slå på lyset ute på havet, slik at vi kunne se omtrent all trafikken der ute. Dermed fikk AISSat-1 en god mottakelse, og i dag ser etatene nytteverdien av AIS-satellittene.

Det at Norge var tidlig ute med å detektere AIS-signaler fra rommet, og viste at det var mulig å gjøre en operativ jobb med en så liten satellitt, skapte mye oppmerksomhet i utlandet.

- Dermed har vi i dag gode avtaler om utveksling av data med samarbeidsland og European Maritime Safety Agency, for enda bedre dekning. AISSat-1 er definitivt en suksesshistorie, sier Dimmen.

En høyt profilert oppskyting

AISSat-1 ble skutt opp fra Satish Dhawan Space Center, som ligger 80 kilometer nord for Chennai på østysten av India. Bjørn Ottar Elseth var den nasjonale koordinatoren for AISSat-1 ved Norsk Romsenter, og representerte Norge på oppskytingen.

- Det var en ganske høyt profilert oppskyting, med blant andre den indiske ministeren for utdanning til stede, representanter for eierne av de andre satellittene som ble skutt opp med den samme bæreraketten, og studenter som hadde laget en av disse satellittene, sier Elseth.

Oppskytingen kom på førstesiden i en av de største avisene i India, og ble vist i et innslag på en stor indisk TV-stasjon.

- Det var morsomt å få "4 seconds of fame" i intervju på indisk TV med over 100 millioner seere, sier Elseth.

AISSat-1 ble fraktet ut i bane med en indisk bærerakett av typen PSLV. Foto: ISRO

Oppskytingen gikk bra, og da oppskytingssenteret fikk inn signaler fra AISSat-1 under dens andre omløp rundt jorda, kunne alle endelig puste lettet ut.

- Jeg ble veldig godt mottatt av ISRO og fikk besøke deler av oppskytingssenteret som besøkende vanligvis ikke får se, sier Elseth.

Etter oppskytingen ble representanter for alle satelitteierne invitert på mottakelse i regi av ISRO i storbyen Chennai.

- Det var en flott opplevelse å få komme til India og se oppskytingen. Jeg ble imponert av den indiske romorganisasjonen og hva de fikk til. De hadde mye erfaring og tett kontakt med kundene, så der var en god stemning med naturlig profesjonalitet, sier Elseth.

Viktig for senere satellitter

At Norges første nasjonale satellitt var vellykket, og til og med kunne fungere som en operasjonell satellitt selv om den ikke var bygget slik, var viktig for utviklingen av de senere nasjonale satellittene til Norge og finansieringen av disse.

AISSat-1 viste at det er mulig å demonstrere ny teknologi og tjenester ved hjelp av små og billige satellitter.

10-årsjubileet til AISSat-1 ble behørig feiret hos FFI. Foto: L. Martinsen

- Vi er stolte over at AISSat-1 har vært så vellykket og vart like lenge i rommet som det mye større og dyrere satellitter gjør. Det viser at småsatellitter kan utføre liknende jobber som store satellitter, og med tilfredsstillende kvalitet, sier Elseth.

Norsk Romsenter har et eget program for videreutvikling av kommersielt tilgjengelig teknologi til bruk i rommet, for eksempel til småsatellitter. Les mer om det her.

En god start for maritim overvåking med satellitt

- AISSat-1 har virkelig oppfylt nytten som den ble ment å ha. Den er en kjempesuksess som har vart i rommet mer enn tre ganger så lenge som det den opprinnelig var planlagt å holde, sier Kjersti Moldeklev, sektoransvarlig for maritime aktiviteter ved Norsk Romsenter.

- AISSat-1 har i aller høyste grad vært vellykket og en god start til etterfølgende satellitter, som NorSat-satellittene. Ikke minst har det vært en god investering for Norge.

Men AIS-systemet er avhengig av at skip lar systemet stå på. Derfor arbeides det med satellittdetektorer, basert på radarteknologi, som kan overvåke maritim trafikk også av fartøy som av ulike grunner har skrudd av AIS-senderen.

NorSat-1 (i bakgrunnen) og NorSat-2 (foran) i bane over Lofoten og Nord-Norge. Grafikk: T. Abrahamsen

- Vi har et tverrsektorielt fokus på å fortsette programmet for maritim overvåking også med nye sensorer som baserer seg på slik radarteknologi, sier Moldeklev.

Den nye norske nasjonale satellitten Norsat-3, som snart er klar, vil ha både AIS-mottaker og radardetektor.

- AISSat-1 har vært en god start for det norske programmet for maritim overvåking, og forhåpentligvis vil dette programmet fortsette også i fremtiden, sier Moldeklev. 

Kontakt

Arve Dimmen – Sjøsikkerhetsdirektør – Kystverket – 951 90 595

Bjørn Ottar Elseth – Fagsjef, romtransport – Norsk Romsenter –  905 74 985

Kjersti Moldeklev – Sektoransvarlig, maritim – Norsk Romsenter – 913 14 517

Bjørn Narheim – Pensjonert sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt – 926 33 014