Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
AISSat-2, Norges andre nasjonale satellitt, ble skutt opp 8. juli 2014. Som sin forløper, AISSat-1, holder AISSat-2 øye med skipstrafikken fra rommet. Grafikk: Norsk Romsenter/FFI/NASA
Norsk Romsenter/FFI/NASA

Norges andre nasjonale satellitt skutt opp

Etter fire år med suksess for den norske AISSat-1, ble tvillingen skutt opp i kveld. Norsk skipsovervåking er blitt enda bedre.

- Med to satellitter i bane er vi sikret kontinuerlig overvåking og trygging av skipstrafikken i våre farvann, sier administrerende direktør Bo Andersen ved Norsk Romsenter.

12. juli 2010 var en merkedag for norsk romvirksomhet. Da ble AISSat-1 skutt opp med en indisk bærerakett. Dette var Norges første nasjonale overvåkingssatellitt, et forskningsprosjekt som viste seg å ha så stor nytteverdi for landet at den i lang tid nå har fungert operativt for Kystverket og andre etater.

En, to og kanskje tre

8. juli 2014 var det klart for oppskyting av AISSat-2. Den ble skutt opp med en russisk Sojus-rakett fra Bajkonourbasen i Kasakhstan. AISSat-2 er en kopi av den første satellitten og har samme arbeidsoppgaver. Den måler 20 x 20 x 20 cm og vekten er seks kilo.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>AISSat-2 ble skutt opp fra Bajkonor i Kasakhstan i 2014. Foto: Roskosmos</para></section>

AISSat-2 ble skutt opp fra Bajkonor i Kasakhstan i 2014. Foto: Roskosmos

Antatt levetid på den første satellitten var to til tre år. Nå har den fungert i fire og kan kanskje operere i seks år til hvis ingen uhell skulle skje. Med tvillingen AISSat-2 i bane, får vi bedre dekning og større sikkerhet for kontinuerlig drift. I midten av 2015 skal AISSat-3 opp og Norge vil muligens ha en flåte på tre satellitter som går i bane samtidig.

- Det kan skje. Det er i tråd med de ønskene vi har. Vi blir da mindre sårbare, forteller seniorrådgiver Magne Osmundsen ved Norsk Romsenter.

Tryggere skipstrafikk

De to satellittene holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Det gjør de ved å fange opp Automatic Identification Signals (AIS), som forteller om et skips identitet, posisjon, fart og retning.

AIS er et system som skal forhindre kollisjon mellom skip, og alle fartøy over 300 bruttotonn er pålagt å ha systemet om bord. AISSat-1 var den første satellitten som kunne fange opp AIS i sann tid fra polar bane.

Ved å kombinere informasjon fra andre satellitter og andre informasjonskilder, kan satellitten brukes til en rekke formål.

- AIS-satellittene viser at Norge kan utvikle nyttelaster og operere satellitter som støtter opp om nedstrømsaktivitet innen høyt prioriterte og samfunnsviktige områder, sier Bo Andersen.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/TrsKZma-LTk" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Oljesøl i nord, pirater i sør

Kystverket og andre etater bruker AIS-dataene innen fiskerioppsyn, miljøkriminalitet (oljesøl), kartlegging av trafikken i Arktis, støtte til anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst og oppsyn med skipsaktivitet i farvann der Norge har interesser.

Dataene fra AISSat-1 har vist seg å være uvurderlige for brukeretatene.

- Satellitten har gitt en fantastisk oversikt for Kystverket, Kystvakta, Hovedredningssentralen og flere andre brukeretater. Det er en oversikt som vi aldri tidligere har hatt, sier Osmundsen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Skipstrafikk i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter</para></section>

Skipstrafikk i Arktis fra september 2010 til september 2012 sett av AISSat-1. Grafikk: Norsk Romsenter

De offentlige etatene har nå meget god oversikt over skipstrafikken langs kysten, rundt Svalbard og i resten av Arktis, inkludert Nordøstpassasjen.

Verdens fiskeriaktiviteter er ikke koblet til lokale regioner eller fiskested, men er en global industri. Ved å ha en satellitt som kan se skipstrafikken over hele jorda har det vært mulig å følge de samme fartøyene på deres ferd over verdenshavene.

Blant annet opererer fiskefartøy langs soner der fiskeri er forbudt, og holder seg helt på grensen som perler på en snor. 

Tett trafikk i Arktis

Som antatt er skipstrafikken også i nordområdene betydelig.  Flere land grenser mot Nordpolbassenget, men det er størst trafikk mellom Norge og Svalbard, fordi det der er isfritt til og med på vinteren. 

AISSat-1 har samlet nærmere 12 000 observasjoner over nordområdene siden 2010, et resultat som andre overvåkingsmetoder ikke kan konkurrere med.

Vi har også sett trender i skipstrafikken som tidligere ikke har latt seg måle. Ett eksempel er at vi nå vet at 80 prosent av skipstrafikken i nordområdene går gjennom norske farvann om vinteren.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bakkestasjonen SvalSat ved Longyearbyen mottok det første signalet fra AISSat-2 kl 2130. Foto: KSAT</para></section>

Bakkestasjonen SvalSat ved Longyearbyen mottok det første signalet fra AISSat-2 kl 2130. Foto: KSAT

Veien videre

AISSat-1 og 2 er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Kystverket, Kongsberg Seatex og Norsk Romsenter.

KSAT har støttet arbeidet med bakkestasjonstjenester fra Svalbard.

AISSat-2 har kostet 12 millioner kroner å utvikle og bygge. Prisen på AISSat-3 vil synke til åtte millioner kroner.

En fjerde norske satellitt er også under utvikling. Norsat-1 skal etter planen opp i løpet av 2016. I tillegg til et nestegenerasjons AIS-instrument vil den ha med seg forskningsinstrumenter.

Les også kronikken "Derfor trenger Norge satellitter".

Kontakt

Bo Andersen - administrerende direktør ved Norsk Romsenter - 900 92 490

Terje Wahl - avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 901 24 850 / 22 51 18 15