Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Norsk Romsenter

"Norges Galileo-satellitt" skytes snart opp

Denne navigasjonssatellitten er oppkalt etter tegnekonkurransevinneren Shriya.

Galileo er det europeiske satellittnavigasjonssystemet og gir oss nøyaktige data for posisjon, navigasjon og tid. Slike data er viktig for blant annet trafikk og transport, konstruksjon, oljeboring, finansielle transaksjoner, kontroll av strømnettet og mange andre kritiske samfunnsfunksjoner.

Galileo-satellittene kan også motta signaler fra personer i nød, til sjøs eller på land, og sende beskjed tilbake om at hjelpen er på vei. Norge har vært med i Galileo siden programmet begynte, og det er nå en del av EØS-avtalen.

Hver av Galileo-satellittene er oppkalt etter en person fra medlemslandene. De har blitt valgt ut etter landsdekkende tegnekonkurranser for barn i alderen seks til elleve år.

Feiret hos Norsk Romsenter

Det var Shriya Avinash Salgarkar som vant tegnekonkurransen i Norge. Hun går nå i femte klasse på den Internasjonale skolen i Stavanger.

I konkurransen skulle deltakerne tegne sin drøm om verdensrommet, som stjerner, planeter, raketter, astronauter eller romvesener. Det kom inn mer enn 500 bidrag.

Shriyas tegning viser en jente med langt hår som står på en stein og ser på solnedgangen, månen, planetene, stjernene og universet. Rundt jenta er det grønt gress, et tre og en ulv.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Shriya med familien sin, æresgjester og skoleklasser fra Tøyen på prisutdeling hos Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Shriya med familien sin, æresgjester og skoleklasser fra Tøyen på prisutdeling hos Norsk Romsenter. Foto: Norsk Romsenter

Prisutdelingen i konkurransen fant sted hos Norsk Romsenter i Oslo i 2020. Her fikk Shriya en modell av en Galileo-satellitt som hadde navnet hennes på seg, og billett til romopplevelsen Spaceship Aurora hos Andøya Space.

Det ble feiret med kake, sammen med æresgjester og spesielt inviterte skoleklasser.

Har lyst å til å jobbe med rommet

Hva synes Shriya om at satellitten som er oppkalt etter henne nå skal skytes opp?

- Jeg er veldig stolt og takker mine foreldre og søster som alltid støtter meg og får meg til å gjøre mitt beste, og takker også juryen i Galileo-konkurransen som valgte tegningen min, sier Shriya.

- Da jeg hørte at satellitten skulle bli oppkalt etter meg, tenkte jeg at her er en Shriya på jorda, og nå blir det også en Shriya i verdensrommet, sier Shriya.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Shriya vant også en modell av en Galileo-satellitt, av liknende type som vil bli oppkalt etter henne. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Shriya vant også en modell av en Galileo-satellitt, av liknende type som vil bli oppkalt etter henne. Foto: Norsk Romsenter

Hun har fortsatt å tegne og har vært med på flere kunstprosjekter på skolen. De tegningene hun er aller mest fornøyd med, henger hun opp på en spesiell vegg på rommet sitt.

- Jeg har lyst til å jobbe med verdensrommet når jeg blir voksen, for jeg er veldig interessert i emnet og alt det ukjente som finnes der ute. Jeg vil gjerne bli astronaut og besøke andre planeter, bli vektløs og være blant stjernene som jeg ser på himmelen om natten. Å bli en ekspert på verdensrommet hadde vært fascinerende, sier Shriya.

Snart komplett konstellasjon

- "Den norske Galileo-satellitten" er nummer 28 i rekken og skytes opp sammen med den britiske Galileo-satellitten, som har fått navnet Patrick etter vinneren av tegnekonkurransen i Storbritannia, sier Kjell Arne Aarmo, fagsjef for Galileo ved Norsk Romsenter.

Begge de nye satellittene er vanlige Galileo-satellitter. De skytes opp natt til 2. desember 2021 norsk tid fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Galileo-satellitt i bane. Illustrasjon: ESA.</para></section>

Galileo-satellitt i bane. Illustrasjon: ESA.

- Etter Shriya og Patrick gjenstår det bare to oppskytinger til før hele konstellasjonen av Galileo-satellitter rundt jorda er komplett, sier Aarmo.

Norsk industri har levert teknologi til Galileo-satellittene, blant annet responderen som brukes til søk- og redningsfunksjonen ombord. Den er levert av Kongsberg Space Electronics i Kongsberggruppen.

Norge - en god samarbeidspartner

- Det er kjempespennende at dagen for oppskytingen av den norske Galileo-satellitten nå nærmer seg, sier Céline Henriette Maagerøe, rådgiver ved EUs delegasjon i Oslo.

Hun jobbet med den norske Galileo-satellitten og den landsdekkende tegnekonkurransen som startet i november 2019.

Gjennom denne konkurransen fikk norske skolebarn lære mer om EUs romprogram og hvordan Norge og EU samarbeider i verdensrommet.

- Det er helt naturlig at et norsk skolebarn får navnet sitt på en av Galileos satellitter, for Norge er med i programmet og er en tett samarbeidspartner for EU også i romfartsspørsmål, sier Maagerøe.

Kontakt

Kjell Arne Aarmo – Fagsjef, Galileo – Norsk Romsenter – 905 78 412

Tonje Norheim – Rådgiver – EUs delegasjon til Norge – 47 975 10 535