Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Europa sett av satellitten MSG-1. Foto: EUMETSAT
EUMETSAT

Norge bør fortsette å være med i EUs romprogrammer

Det anbefaler Norsk Romsenter i et nytt beslutningsunderlag levert til Regjeringen.

Norge har vært med i EUs programmer for satellittnavigasjon Galileo/EGNOS, og i miljøovervåkingsprogrammet Copernicus, siden begge programmene startet.

Denne deltakelsen har gitt betydelig uttelling både for norske brukere og næringsaktører. I tillegg har jordstasjonene på Svalbard, Jan Mayen og Trollbasen i Antarktis fått viktige roller i programmene.

For EUs neste finansielle periode, fra 2021 til 2027, samler og viderefører EU disse to programmene i ett felles romprogram.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>SvalSat, KSATs bakkestasjon på Svalbard, er verdens mest brukte bakkestasjon. Foto: KSAT</para></section>

SvalSat, KSATs bakkestasjon på Svalbard, er verdens mest brukte bakkestasjon. Foto: KSAT

Dette programmet omfatter også nysatsingene GOVSATCOM for sikker satellittkommunikasjon til myndighetsbruk, og Space Situational Awareness (SSA) for overvåking av farer fra rommet (utbrudd på sola, romsøppel og nærgående himmellegemer).

I løpet av 2020 må Norge bestemme om vi skal være med i EUs nye romprogram.

For påvirkningsmuligheter, konkurranseevne og nytte

Derfor har Norsk Romsenter utarbeidet et beslutningsunderlag til et satsningsforslag for deltakelse i EUs nye romprogram. De viktigste begrunnelsene for norsk deltakelse i dette programmet er å:

  • Påvirke EUs romprogram slik at det dekker norske samfunns- og brukerbehov, og sikrer gode tjenester for navigasjon, kommunikasjon og overvåking i Arktis.
  • Sikre norsk industri like konkurransevilkår i det voksende europeiske markedet for bygging og drift av rominfrastruktur og utvikling av tjenester.
  • Styrke samfunnssikkerheten gjennom deltakelse i og tilgang til den offentlig regulerte tjenesten fra Galileo, og muligheten til å påvirke prioritetene til Copernicus-satellittene.
  • Sikre innsyn og innpass i strategisk viktige europeiske politiske prosesser innen klima, miljø, forsvar, beredskap, samferdsel, grensekontroll, etc.

Tjenester som Norge er avhengig av

Underlaget fra Norsk Romsenter består av fire store fagrapporter for satellittnavigasjon, jordobservasjon, satellittkommunikasjon og overvåking av farer fra rommet. 

- Vi anbefaler at Norge blir med i EUs nye romprogram fordi de leverer tjenester som Norge er avhengige av, og på steder som betraktes som norske interesseområder hvor vi har et nasjonalt ansvar, sier Steinar Thomsen, avdelingsdirektør innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

- Vi ønsker at Norge skal være en aktiv deltaker i det nye romprogrammet for få den innsikten og påvirkningsmulighetene som Norge trenger.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Når det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo er ferdig vil det telle 30 satellitter. Grafikk: ESA/P. Carril</para></section>

Når det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo er ferdig vil det telle 30 satellitter. Grafikk: ESA/P. Carril

I nordområdene, som er uten alternativ infrastruktur, vil rombaserte tjenester innen områder som navigasjon, overvåking og kommunikasjon være helt avgjørende i fremtiden.

Budsjettet for det nye romprogrammet er cirka 20 prosent større for de største elementene, sammenliknet med inneværende periode.

- Det er et klart signal om at EU prioriterer høyt det å ha sin egen infrastruktur i rommet og sine egne operasjonelle satellittsystemer uavhengig av andre, sier Thomsen.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge

En ny rapport fra Oslo Economics (OE) har konkludert med at deltakelsen i Galileo/EGNOS og Copernicus er samfunnsøkonomisk lønnsom for Norge.

OE mener også at videre deltakelse er en forutsetning for å realisere nytten av investeringene som er gjort gjennom programdeltakelsen frem til nå. De samfunnsøkonomisk positive effektene vil forsterkes når Galileo blir fullt operativt fra 2020, og Copernicus (med Sentinel-satellittene) utvides ytterligere.

En vesentlig del av lønnsomheten forventes å kunne tilskrives betydelige norske industrikontrakter, samt merverdi av tjenester fra programmene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab</para></section>

Sentinel-3 måler blant annet temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Grafikk: ESA/ATG Medialab

- Norsk industri er godt posisjonert og aktive i forhold til å realisere muligheter i neste periode. Men står vi på utsiden, får norsk industri verken levere teknologi, operere bakkestasjoner eller noe annet i det nye romprogrammet, sier Thomsen.

- Dette er også det eneste romprogrammet i sitt slag som Norge kan være med som deltaker. Det er helt urealistisk at vi skal kunne gjøre dette i for eksempel det amerikanske GPS eller russiske GLONASS.

Å ikke være med vil i praksis også bety en utmeldelse fra romsamarbeider som Norge har vært en del av lenge.

Slik fordeles det nye romprogrammet

Den samlete rammen for EUs romprogram i 2021 til 2027 er på 16,9 milliarder euro. I dagens versjon av forordningen, som ennå ikke er vedtatt, skal dette fordeles slik:

  • Satellittnavigasjonssystemet Galileo/EGNOS: 9,7 milliarder euro
  • Jordobservasjonsprogrammet Copernicus: 6,0 milliarder euro (pluss finansiering gjennom ESA)
  • Satellittkommunikasjonsprogrammet GOVSATCOM og programmet om farer fra rommet SSA: 1,2 milliarder euro
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Space Situational Awareness, ESAs program for farer fra rommet, omfatter overvåking av nærgående himmelobjekter, dårlig romvær og romsøppel. Illustrasjon: ESA/P. Carril</para></section>

Space Situational Awareness, ESAs program for farer fra rommet, omfatter overvåking av nærgående himmelobjekter, dårlig romvær og romsøppel. Illustrasjon: ESA/P. Carril

Norges kontingent vil følge EØS-avtalen, som baseres på vår BNP-andel av programbudsjettet. Med en BNP-andel på 2,5 prosent, og en eurokurs på 10, vil den norske andelen tilsvare 612 millioner kroner per år.

Kontakt

Steinar Thomsen – Avdelingsdirektør, satellittnavigasjon - Norsk Romsenter – 911 04 385