Nærkontakt med svampaktig måne

Hyperion er en av Saturns rundt 150 måner og ble oppdaget i 1848. Den er blant de mest uvanlige himmellegemene i solsystemet.

Den lille månen har en så kaotisk og ufortutsigbar rotasjon at forskerne ikke vet hvilken side av den som var mest synlig for Cassini under forbiflygningen.

Hyperion er også den eneste regulære månen i solsystemet som ikke konstant vender den ene siden til planeten den går rundt.

Men kanskje aller mest uvanlig er Hyperions overflate. Den er full av små og dype kratere med skarpe kanter. Det gjør at månen aller mest minner om overflaten på en svamp.

Saturns lille og svamp-liknende måne Hyperion, sett i tilnærmet ekte farger under forbiflygning av romsonden Cassini. Foto: NASA

Forskerne mener Hyperion består av is og stein løst klumpet sammen. Kanskje vil de nye nærbildene avsløre mer om denne uvanlige verdenen.

Cassini passerte mindre enn 34 000 kilometer over Hyperions overflate. Bildene vil bli klare i løpet av de første dagene i juni 2015.

Siste forbiflygninger før finalen

Det blir en travel sommer for Cassini. Den 16. juni skal romsonden fly tett forbi Saturns ismåne Dione for nærbilder og annen forskning.

I oktober er det Enceladus som igjen står for tur. Her har Cassini allerede oppdaget enorme spruter av vann, som antakeligvis stammer fra et hav under denne Saturn-månens skall av is.

Men på slutten av året flyr Cassini bort fra Saturns ekvatorialplan. Deretter tar sonden et års pause for å forberede finalen på sitt 20 år lange oppdrag.

I 2017 skal Cassini først dukke flere ganger gjennom Saturns ringer for å undersøke disse nærmere enn noen annen sonde har vært.

Til slutt vil Cassini gå ned i den tykke og stormfulle atmosfæren på Saturns nordlige halvkule.

Revolusjonert kunnskapen om Saturn

Cassini ble skutt opp sammen med den europeiske landingssonden Huygens  i 1997. I 2004 var Cassini endelige fremme ved Saturn.

Sørlys på Saturn sett av Cassini. Foto: NASA

Deretter frisatte romsonden Huygens, som gjorde en spektakulær landing på Titan i januar 2005.

Cassini har nærmest revolusjonert kunnskapen vår om Saturn, dens ringer og mange måner, og blant annet kartlagt månene Mimas, Enceladus, Tethys, Dione og Rhea.

NASA planlegger en ny sonde til Saturn i programmet New Frontiers.