Nå blir det svar på nødsignalene

Satellittene i det europeiske navigasjonssystemet Galileo sørger ikke bare for nøyaktige data for posisjon, navigasjon, og tid.

De overfører også nødsignaler i det internasjonale Cospas-Sarsat-systemet, som hvert år redder mer enn 2000 menneskeliv.

Da denne tjenesten åpnet i Galileo i 2018 ble nødsignaler lokalisert mye raskere og med en nøyaktighet ned til noen få kilometer.

Nå kommer nødsignalene ikke bare raskere frem og blir lokalisert hurtigere, men nødstedte får også melding om at nødsignalet har blitt mottatt. Dette tar fra noen minutter opp til en halv time.

Gir større sjanse for å overleve

- Den nye funksjonen for nødpeilesenderne om at signalet er mottatt vil gi økt håp og styrke for dem som er i nød, og bidra til større overlevelsesevne, sier Tore Wangsfjord ved Hovedredningssentralen i Bodø.

Men denne funksjonen er kun tilgjengelig på nye nødpeilesendere som kommer på markedet fra i år.

- Dermed vil det ta tid før funksjonen blir mer og mer vanlig etter som gamle nødpeilesendere byttes ut med nye, sier Wangsfjord.

Brukerne vil se meldingen som et lys som tennes på nødpeilesenderen. Meldingen sendes automatisk når redningssentralen mottar nødsignalet.

Finner nødstedte raskere

Ved hjelp av søk-og-redningstjenesten på Galileo-satellittene har også tiden det tar før nødsignalet kan lokaliseres gått ned fra 45 minutter til 4 minutter i Norge.

- Det gjør helt klart jobben vår mye lettere og gir en mye høyere sjanse for overlevelse for nødstedte, sier Wangsfjord.

I Cospas-Sarsat-nettverket inngår nødsendere, bakkestasjoner og redningssentraler over hele verden, og satellitter i ulike typer baner. Illustrasjon: Cospas-Sarsat

Men dette er bare begynnelsen. Muligheten for toveis kommunikasjon med nødpeilesendere åpner blant annet for fjernaktivering ved mistanke om nød.

- En slik funksjon er noe som for eksempel luftfartsmyndighetene er svært interessert i, og som nå diskuteres mye internasjonalt. Det vil nok komme etter hvert, sier Wangsfjord.

Levert av norsk industri

Det er den europeiske romorganisasjonen ESA som har utviklet Galileo-satellittene, med EU som eier. Søk- og redningsfunksjonen på disse satellittene er Europas bidrag til Cospas-Sarsat, og blir styrt av den franske romorganisasjonen CNES i Toulouse.

- Galileo-satellittene gir god dekning over hele verden, selv på høye breddegrader, og fanger dermed opp nødsignalene raskere enn tidligere satellitter i Cospas-Sarsat-systemet, sier Karl Bjarne Kapaasen, seniorrådgiver innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

Transponderne ombord på Galileo-satellittene som sørger for overføringen av nødsignalene er levert av Kongsberg Norspace i Horten, en del av Kongsberg Defence & Aerospace.

Redningsflåte under Operasjon Hai-mat som testet Galileos søk- og redningstjeneste 26. september 2019. Foto: ESA/I. Stojkovic 

I tillegg er den norske bedriften Jotron ledende på nødpeilesendere for maritim bruk. Deres nye nødpeilesendere har den nye meldingsfunksjonen.

- Norges medlemskap i Galileo har gitt både god samfunnsmessig nytte på flere plan, samt solide ringvirkninger for norsk industri. Dermed bør vi fortsette å være med i dette programmet, sier Kapaasen.

En ny rapport viser at Norge har god nytte av å være med i satellittprogrammene Galileo, EGNOS og Copernicus.

Bakkestasjon på Svalbard

En av bakkestasjonene som overfører nødsignalene fra Galileo og de andre satellittene i Cospas-Sarsat-systemet til hovedredningssentralen i de enkelte land ligger på Svalbard. De andre er på Kypros, Kanariøyene, og i det indiske hav.

Bakkestasjonen for satellitter i søk-og-redningssystemet Cospas-Sarsat på Svalbard. Foto: HRS.

Før den nye svarfunksjonen åpnet i midten av januar 2020, ble den grundig testet av ESA i en egen valideringskampanje.

Det var nødvendig for blant annet å sørge for at systemet fungerer selv når flere nødsignaler kommer inn samtidig. De norske hovedredningssentralene var med på denne testingen.

Kontakt

Karl Bjarne Kapaasen – Seniorrådgiver, satellittnavigasjon – Norsk Romsenter – 924 97 792

Tore Wangsfjord – Hovedredningssentralen i Bodø – 905 88 399