Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Under Orions første tur i rommet 5. desember 2014 ble både flygning- og landingssystemene testet. Grafikk: NASA
NASA

NASAs Orion får europeisk seksjon

Orion har hatt sin første tur i bane. NASAs romfartøy som skal til månen og Mars får nå en europeisk modul.

Det store målet for NASAs nye romfartøy Orion (eller Orion Multi-Purpose Crew Vehicle, MPCV) er en bemannet ferd til vår røde naboplanet. Også månen, eller til og med en asteroide, er steder som det nye romfartøyet kan få reise til.

Utviklingen av nye romfartøy er en lang prosess som kan ta tiår og Orion er intet unntak. Den har vært under planlegging siden 2004. Men nå har Orion endelig hatt sin første vellykkete oppskyting og testflygning i bane. Se video her.

Fredag 5. desember 2014 ble det nye romfartøyet skutt opp med en Delta IV Heavy bærerakett fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida. Etter 2 runder rundt jorda på nesten 4,5 time, landet romfartøyet i havet utenfor Baja California hvor det ble plukket opp.

Plass til 6 astronauter

Under jomfruturen ble de viktigste systemene testet, som flyegenskaper og høydekontroll, og ikke minst varmeskjoldet og fallskjermene. De viste at prosessene for å avbryte oppskytingen, sette fri skallet til service-seksjonen, og gjennomføre landingen fungerte som de skulle.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Inne i Orion-kapselen der astronautene skal sitte. Foto: NASA/R. Markowitz</para></section>

Inne i Orion-kapselen der astronautene skal sitte. Foto: NASA/R. Markowitz

Orion skal frakte fra 4 til 6 astronauter til steder utenfor lav jordbane. Den delen av romkapselen som skal huse folk er rundt 5 meter i diameter og 3 meter lang, noe større enn Apollo-fartøyene.

Men Orion er mye mer avansert og skal kunne dokke til andre romfartøy på egenhånd. Orion skal også kunne kobles til en større boenhet for langturer, som til Mars.

I tillegg til kapselen der astronautene sitter og en eventuell boenhet, har romfartøyet også en service-modul. Den er plassert under kapselen og huser rakettmotorer for fremdrift og styring, systemer for luft, strøm og varme, samt lagringsplass for mat, vann og andre forsyninger. 

Europeisk service-seksjon

Det er den europeiske romorganisasjonen ESA som skal levere service-seksjonen til Orion. Modulen er en del av ESAs bidrag i samarbeidet om den internasjonale romstasjonen.

Utvikling og bygging av modulen skjer hos Airbus Defence and Space i Bremen med teknologi fra firmaer over hele Europa, basert på ESAs erfaringer med de automatiserte forsyningsfartøyene ATV og laboratoriemodulen Columbus på romstasjonen. Gjennom Norges medlemskap i ESA er dette en mulighet også for norske bedrifter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Orion med astronautkapselen i midten og den europeiske service-modulen for motorer, strøm og forsyninger under. Grafikk: NASA</para></section>

Orion med astronautkapselen i midten og den europeiske service-modulen for motorer, strøm og forsyninger under. Grafikk: NASA

- Å bli valgt til å levere service-seksjonen til Orion er en stor prestasjon, for dette blir første gang et romfartøy med deler utviklet i Europa drar utenfor jordbane, sier Philippe Deloo, prosjektleder ved ESA.

Modulen passerte den første vurderingen av utforming allerede høsten 2014. Den endelige beslutningen om å fullføre utviklingen av service-seksjonen ble tatt på det europeiske ministermøtet i Luxemburg 2. desember 2014.

- Det er veldig hyggelig med europeisk medvirkning i Orion-programmet, for det er et program som vil føre mennesker langt bort fra jorda, muligens til månen, men ihvertfall til en asteroide, og kanskje også i bane rundt Mars, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Til månen neste gang

Under den aller første flygningen hadde Orion skallet av en service-seksjon med seg. Men under neste testflygning vil en europeiskbygget modul være med.

Det skjer i 2018, da går turen ut til og rundt månen i 7 til 10 dager. Også den testflygningen blir uten astronauter. Orion drar ikke på bemannet ferd før tidligst i 2021. Også da kan turen gå til månens bakside.

NASA samarbeider også med flere selskaper for å utvikle romkapsler for transport av astronauter. Også ESA utvikler et nytt romfartøy for frakt til romstasjonen. Romorganisasjonene har for lengst startet utviklingen av teknologien som skal til for å sende mennesker til Mars. Et norsk planteforsøk er en del av dette.

Kontakt

Erik Tandberg - romfartsekspert og sivilingeniør ved Norsk Romsenter - 22 51 18 33 /  95 70 35 38