NASA skal lande romfarere på månen innen 2024

President Trump ønsker at NASA skal lande romfarere på månen, og det skal skje innen 2024.

- Vi har fått et ambisiøst og spennende mål. Historien har bevist at når vi blir gitt en oppgave av presidenten, sammen med de nødvendige ressursene og verktøyene, så klarer vi det, sa NASAs sjef Jim Bridenstine på det 35. Space Symposium den 9. april 2019.

- Vi er forpliktet til å gjøre dette og vi har folkene som skal til. Nå trenger vi bare støtte fra begge de amerikanske partiene, og de nødvendige ressursene, sa NASA-sjefen videre på den store romkonferansen.

Menneskenes første steg ut i solsystemet

Det er månens sørpol som er målet for den nye månelandingen. Her finnes vann i form av is nede i dype og skyggefulle kratre. Her er det også sollys til å lage strøm, og kanskje også andre ressurser i form av mineraler og gasser.

Månelandingen vil skje via Gateway, en planlagt romstasjon i bane rundt månen. Romfarerne vil dra fra jorda til Gateway med det nye Orion-fartøyet, som er under bygging. Denne oppskytingen vil skje med den nye bæreraketten Space Launch System, som også er under utvikling.

Gateway kan plasseres i flere ulike baner rundt månen, noe som gir adgang til hele overflaten, sammen med et månelandingsfartøy som kan brukes om igjen. Dermed kan det bli mer enn en månelanding etterhvert.

Månestasjonen Gateway (til høyre) og månelander (til venstre) på vei til månen. Illustrasjon: NASA

Fra Gateway vil romfarerne ta det nye månelandingsfartøyet ned til overflaten. I første omgang for å utforske og kartlegge sørpolen på månen. Når romfarerne er ferdige med jobben på månen, blir de skutt opp igjen til Gateway. Herfra drar de tilbake til jorda med Orion-fartøyet.

NASA har allerede sendt ut åpen invitasjon for bedrifter som ønsker å være med på å utvikle det nye månelandingsfartøyet.

Både på Gateway og nede på overflaten av månen vil romfarerne forske, teste ny teknologi, kartlegge månen og dens ressurser, og ikke minst, lære hva det vil si å bo og jobbe på et annet himmellegeme.

Alt dette vil bli viktig når mennesker en dag skal dra til Mars.

USA og Europa vil til månen sammen

- 2024 er ikke så veldig langt frem i tid, og NASA er på jakt etter internasjonale partnere som vil være med i måneprogrammet, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for romstasjon og utforsking ved Norsk Romsenter.

NASA undertegnet nylig en samarbeidsavtale med den europeiske romorganisasjonen ESA om felles forskning og forskningsinfrastruktur på månen.

Månestasjonen Gateway vil bestå av flere moduler laget av ulike romorganisasjoner i samarbeidet. Grafikk: ESA/NASA

ESA bygger en stor del av det nye Orion-fartøyet, og skal levere en kommunikasjonsmodul, ESPRIT, og en bomodul, iHAB, til the Gateway.

- ESAs planer for utforskingen av månen er robuste, så den nye tidsfristen til NASA kullkaster ingen europeiske planer, men de må justeres, sier Vinje Tantillo.

Romorganisasjonen vurderer nå hvordan de europeiske planene bør endres for best å tilpasse seg et samarbeid med NASA om månelandingen. Dette vil bli presentert til ESAs medlemsland, inkludert Norge, i nær fremtid.

Morgenmøte om måneplanene og norsk industri

ESAs planer for den videre utforskingen av månen vedtas på romministermøtet Space19+ som holdes i Barcelona i november. Du kan lese mer om hvorfor dette møtet er så viktig her.

- De nye måneplanene betyr at norsk industri kan vinne viktige teknologikontrakter gjennom medlemskapet vårt i ESA. Dette er kontrakter som vil være verdifulle døråpnere i andre markeder senere og gi solide økonomiske ringvirkninger for bedriftene, sier Vinje Tantillo.

Orion med den europeiske servicemodulen ved månen. Grafikk: NASA/ESA/ATG Medialab

Norsk Romsenter inviterer derfor til frokostmøte 25. april 2019 om mulighetene som åpner seg for norsk industri når NASA skal tilbake til månen.

For bak enhver vellykket astronaut, står en rekke sterke bedrifter. Noen av dem kan være norske. Her er 10 norske rombedrifter som har hatt suksess med ESA.

Her kan du lese om hvorfor de første månelandingene var så viktige.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Fagsjef, romstasjon og utforskning – Norsk Romsenter – 988 82 638