Møt Mars-roveren Rosalind!

Den europeisk-russiske ExoMars-roveren skal lete etter flytende vann og spor av liv på Mars. Roveren skytes opp høsten 2020 og er fremme ved vår røde naboplanet våren 2021.

Her skal roveren lande i Oxia Planum, i det som var bunnen av en innsjø, nær ekvator på vår røde naboplanet. Mineraler og geologiske formasjoner visert at her var det store mengder flytende vann tidligere i Mars sin historie.

Stephanie Werner, professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, var med på å bestemme hvor roveren skal lande. Hun kommer også til å bruke dataene fra Rosalind i sin forskning.

Roveren har flere kameraer, et kjemisk laboratorium for å lete etter makrolekyler som kjennetegner liv, og en drill som kan bore seg ned til 2 meters dybde.

Til å se under bakken har Rosalind en rover som er laget etter modell fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Avduket i Storbritannia

Den nye Mars-roveren fikk navnet sitt under en seremoni hos Airbus Defence and Space i Stevenage i Storbritannia.  Her bygges roveren og testes i et kunstig landskap som etterlikner forholdene på Mars.

I juli 2018 inviterte den britiske romorgansasjonen UK Space Agency innbyggerne i alle ESAs medlemsland, blant dem Norge, til å komme med forslag til navn på roveren.

De fikk mer enn 36 000 forslag. Til slutt bestemte et ekspertpanel seg for at den nye roveren skulle hete Rosalind, etter Rosalind Franklin.

Navnet til ExoMars-roveren Rosalind ble avduket i Storbritannia 7. februar 2019 av Chris Skidmore, britisk minister for vitenskap. Foto: ESA/S. Corvaja

Rosalind Franklin (1920-1958) var en britisk kjemiker som var ekspert på røntgenfotografering av krystaller.

På 1950-tallet røntgenfotograferte Franklin krystaller av DNA, som koder arvematerialet til alt levende på jorda. Dette arbeidet bidro til oppdagelsen av den komplekse strukturen til DNA-molekylet.

Franklin forsket også på strukturen til ulike former for karbon, som kull og grafitt, og strukturen til virus.

Utforsking ligger i genene våre

Roverens navn ble avduket av Chris Skidmore, Storbritannias minister for vitenskap (science minister).

- Dette navnet minner oss på at det ligger i menneskenes gener å utforske. Vi har vitenskap i DNAet vårt. Det er også til stede i alt vi gjør hos ESA. Roveren Rosalind representerer denne trangen til utforsking, og tar oss alle med til fronten av utforskingen av rommet, sa Jan Woerner, generaldirektøren for ESA, under avdukingen.

ExoMars er et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og den russiske romorganisasjonen ROSKOSMOS.

Trace Gas Orbiter i det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars 2016 skal blant annet undersøke kilden til metan på Mars. Grafikk: ESA/ATG medialab 

ExoMars-prosjektet sin banesonde, Trace Gas Orbiter (TGO), har gått i bane rundt vår røde naboplanet siden 2016. Her forsker TGO på gassene i Mars-atmosfæren, blant annet for å finne ut om metanet her kommer fra biologiske eller geologiske prosesser.

Etter at Rosalind lander på Mars i 2021, vil roveren sende forskningsdataene sine tilbake til jorda ved hjelp av TGO.

Hente prøver fra Mars til jorda

Rosalind kan også bli det første steget i et nytt prosjekt som skal hente prøver fra Mars til jorda.

- Dette vil måtte gjøres i flere trinn, med hvert trinn vanskeligere og mer utfordrende enn det forrige, sa David Parker, ESAs direktør for bemannet og robotisk utforsking.

I det første trinnet vil en rover ta prøver av Mars. Prøvene vil bli pakket i spesialbeholdere som takler det utfordrende miljøet på overflaten.

I det andre trinnet vil en annen rover lande på røde naboplanet, finne og samle opp prøvene, og skyte dem opp i et lite romfartøy til bane rundt Mars.

I det tredje trinnet vil et større romfartøy hente prøvene fra bane, og ta dem med tilbake til jorda. Her vil romfartøyet lande i USA og bli satt i karantene før prøvene kan forskes på.

ESA skrev under på en avtale for å utvikle konsepter til en slik ferd i april 2018. ESA er også med på et internasjonalt prosjekt for å hente prøver fra månen tilbake til jorda. Du kan lese mer om det her.