Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
En enorm asteroide treffer jorda. Illustrasjon: NASA/D. Davis
NASA/D. Davis

Mørk materie kan ha gitt massedød

Ifølge en ny teori kan masseutryddelsene i jordas historie skyldes områder i galaksen med mye mørk materie.

Livet på jorda har gått gjennom fem perioder der et stort antall arter døde ut i løpet av kort tid. Det var en slik masseutryddelse som gjorde at dinosaurene forsvant for rundt 65 millioner år siden.

Den masseutryddelsen skyldtes at en stor asteroide traff jorda. Men var det bare en tilfeldighet?

Nå mener forskeren Michael Rampino ved University of New York at episodene av masseutryddelse kan skyldes mørk materie.

Tråkler seg gjennom galakseskiven

Jorda og resten av solsystemet suser gjennom Melkeveien i høy fart og bruker rundt 250 millioner år på en runde. Men underveis passerer solsystemet gjennom Melkeveiens plan, eller galakseskiven, mye oftere, hver 30 millioner år eller så.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gasskyer konsentrert langs Melkeveiens plan, sett av romsonden Planck. Foto: ESA</para></section>

Gasskyer konsentrert langs Melkeveiens plan, sett av romsonden Planck. Foto: ESA

I galakseskiven er det tett med stjerner og interstellart gass og støv. Det er også her de største mengdene av mørk materie finnes i Melkeveien.

Vi kan ikke se den mørke materien direkte, men den er observerbar ved at den påvirker annen materie gjennom tyngdekraften.

Rundt 27 prosent av universets masse består av mørk materie, mens vanlig materie utgjør knappe 5 prosent. Resten består av mørk energi.

Varmer opp jordas kjerne

Kanskje forstyrrer gravitasjonen til den mørke materien i galakseskiven asteroider og kometer som vanligvis går i trygg avstand fra jorda.

Det er til og med mulig at noe av den mørke materien samler seg opp i jordas indre hver gang jorda passerer gjennom galakseskiven.

Tilslutt varmer den mørke materien jordas indre nok til å øke den geologiske aktiviteten sterkt, skape vulkanutbrudd og jordskjelv, kanskje til og med gjøre at magnetfeltet snur seg.

For masseutryddelsene ser ut til å skje med jevne mellomrom, uten at forskerne kan forklare hvorfor. Hver 30 millioner år ser det også ut til at havnivået stiger plutselig.

Hvilken elementærpartikkel?

- Siden artikkelen med disse forskningsresultatene ikke har kommet ut ennå, og vi ikke vet hvilke subatomære partikler som forfatteren mener den mørke materien består av, er det vanskelig å ta stilling til den nye teorien, sier Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA</para></section>

Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA

Dahle og andre forskere ved Universitetet i Oslo jobber med observasjoner og teorier som kan beskrive hva den mørke materien er for noe. Flere elementærpartikler er gode kandidater for mørk materie.

Andre forskere over hele verden prøver å påvise den mørke materien direkte, enten ute i rommet eller ved hjelp av detektorer dypt nede i gruver.

Dataene fra det europeiske romteleskopet Planck analyseres nå grundig, blant annet av forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Kanskje vil disse dataene kaste lys over den mørke materien.

Men så langt er det bare astronomene som kan observere den mørke materien ved at den påvirker bevegelsene til den synlige materien og ved at tyngdefeltet dens bøyer stråling slik en linse bøyer synlig lys (gravitasjonslinseeffekt).

Vanskelig å påvise

- Det å komme frem til en beskrivelse av mørk materie som stemmer med de astronomiske observasjonene som har blitt gjort både i galakser og på en større skala, det vil si i galaksehoper, har vært utfordrende, sier Dahle.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Euclid skal undersøke mørk materie og mørk energi som danner universets struktur, her sett som tråder av galaksehoper. Romteleskopet skal etter planen skytes opp i 2020. Grafikk: ESA</para></section>

Euclid skal undersøke mørk materie og mørk energi som danner universets struktur, her sett som tråder av galaksehoper. Romteleskopet skal etter planen skytes opp i 2020. Grafikk: ESA

Kanskje mangler vi de rette deteksjonsmetodene for å påvise partiklene som den mørke materien består av.

Eller elementærpartikkelen som utgjør mørk materie ikke vekselvirker med seg selv eller noen annen materie enn via tyngdekraften.

Da blir den vanskelig å påvise gjennom annet enn astronomiske metoder.

- Likevel er nok sannsynligheten for at det er mulig å detektere mørk materie-partikkelen høyere enn sannsynligheten for det er umulig, avslutter Dahle.

Kontakt

Håkon Dahle - Institutt ved teoretisk astrofysikk - Universitetet i Oslo - 22857531

Torsten Bringmann - Fysisk Institutt - Universitetet i Oslo - 22855094