Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
NASAs solsonder STEREO A og B ble skutt opp i 2006 og holder øye med sola og romværet. Grafikk: NASA/J. Friedlander
NASA/J. Friedlander

Mistet kontakt med solsonde

NASAs STEREO B har holdt øye med sola og romværet. Men da solsonden skulle gå i dvale i oktober, gikk noe galt.

STEREO B (Solar TErrestrial RElations Observatory - Behind) har sammen med tvillingsonden STEREO A undersøkt sola og romværet, det vil si strålingen fra sola og dens interaksjon med jorda og magnetfeltet.

Romorganisasjonene holder tett øye med romværet fordi stormer på sola kan sende store mengder ladde partikler og stråling mot jorda. Det er slik nordlyset blir til.

Men store mengder stråling og partikler fra sola kan også slå ut kommunikasjons- og navigasjonssatellitter, være skadelig for astronauter i bane, og til og med skade elektronikk og strømnettet på bakken.

For moderne samfunn som er avhengige av informasjon fra satellitter og andre installasjoner i rommet, for ikke å snakke om et strømnett som fungerer, kan dårlig romvær bli kritisk.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Banene til solsondene STEREO A og B og SDO (Solar Dynamics Observatory) gjør at de kan holde øye med alle sider av sola på samme tid. Grafikk: NASA</para></section>

Banene til solsondene STEREO A og B og SDO (Solar Dynamics Observatory) gjør at de kan holde øye med alle sider av sola på samme tid. Grafikk: NASA

Det er derfor viktig å holde øye med sola for tidlig varsling av store utbrudd. Fortsatt er det mye ved solas sykliske aktivitet og interaksjon med jordas magnetfelt som ennå er ukjent. Norske forskere er likevel langt fremme på dette feltet.

Befinner seg bak sola

De to romsondene STEREO A og B ble skutt opp i 2006 og har siden da forsket på sola fra ulike steder i jordas bane. Nylig så de to satellittene sola fra baksiden. Det var viktig fordi det er den siden av vår nærmeste stjerne som vi vanligvis ikke kan se fra jorda og observere for mulige utbrudd.

STEREO A og B fikk sine navn fordi de går lenger og lenger foran jorda (A for "ahead") og lenger og lenger bak jorda (B for "behind") i sine baner. Sammen gir de to identiske solsondene stereoskopiske bilder av sola.

Siden de to satellittene i dag er nesten rett bak sola, må kommunikasjonsantennene deres peke ganske nær sola når de rettes mot jorda. For å unngå at antennene overopphetes valgte NASA å peke begge teleskopene vekk fra sola og legge dem i dvale i ett år.

Før det ble gjort gikk STEREO A gjennom flere tester i august for å sike at den ville våkne opp igjen etter dvalen. Disse testene var vellykkete og STEREO A ble satt i dvale.

Men da de samme testene skulle gjøres med STEREO B 1. oktober 2014, startet datamaskinen ombord seg selv opp igjen på nytt før signalet fra romsonden svakere og svakere og forsvant helt.

Alt håp ikke ute

- Nå ser det ut til at det er feil på en stjernesporer og at en av gyroene har sviktet, dermed vet NASA ikke hvilken retning STEREO B peker i, sier Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

De siste ukene har forskerne derfor fått låne den 100 meter store satellittantennen Green Bank Telescope for å lytte etter signaler fra STEREO B. NASAs 70 meter store Deep Sky Network brukes også for å få kontakt med solsonden. Men så langt er det stille fra solas bakside.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/4IMFbhjbFj4" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Alt håp er likevel ikke ute. Noe liknende skjedde med solsatellitten SOHO i 1998 som var "borte" i flere måneder. Men etter en av romhistoriens mest avanserte redningsaksjoner fikk forskerne gjenopprettet kontakten med sonden.

SOHO er fremdeles i drift og feirer 19 års jubileum 2. august 2015. Brekke var selv nestleder for SOHO-prosjektet like etter den vellykkete redningsaksjonen.

Har gitt bedre romværvarsling

Nå jobbes det for å finne ut hvordan STEREO B er orientert og hvilke løsninger som kan brukes for å få kontakt med den når den kommer frem fra solas bakside våren 2015. STEREO A vil være i dvale frem til mars og så fortsette sine undersøkelser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romvær kan påvirke elektronikk både på jorda og i bane. Grafikk: NASA</para></section>

Romvær kan påvirke elektronikk både på jorda og i bane. Grafikk: NASA

- STEREO-sondene har vært svært viktige for romværvarslingen, de har gitt oss muligheten til å beregne ankomsttiden til solstormer som er på vei mot jorda og det har ført til at vi kan varsle dårlig romvær bedre, sier Brekke.

Ifølge solforskeren blir varsling av romvær mer og mer viktig ettersom vårt teknologibaserte samfunn blir stadig mer avhengig av infrastruktur som kan påvirkes eller skades av stormer på sola.

Det norske firmaet IDEAS har levert deler av kameraene ombord på STEREO-satellittene.

Kontakt

Pål Brekke - solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter - 22 51 18 27/908 71 961