Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Miljøsatellitter ser inn i orkanens øye

Copernicus-satellittene Sentinel-1 kartlegger orkaner og deres herjinger.

Radarsatellitter som Sentinel-1 ser gjennom skyer og mørke, og kan ta bilder uansett lys- og værforhold, årstid eller tid på døgnet.

Samtidig kan satellitter dekke store deler av jorda på en gang, og steder som er vanskelig tilgjengelige eller øde og fjerne.

Det gjelder også områder som ligger langt til havs, herjes av uvær, eller der katastrofer har gjort det vanskelig å komme til.

Derfor brukes de to tvillingsatellittene Sentinel-1 til å forske på og holde øye med sterke orkaner og farlige tropiske stormer, og også til å kartlegge steder som har blitt rammet av uvær og slik hjelpe beboere og redningsmannskaper.

Målte vind og bølgehøyde inne i orkaner

Tvillingsatellittene Sentinel-1 holder øye med polarisen både på land og til havs, samt skipstrafikk og andre aktiviteter til sjøs. Også nedsynking av områder og bygninger, rasfare, jordskjelvaktivitet og vulkanske utbrudd kan måles ved hjelp av Sentinel-1.

Vanligvis er det værsatellitter med sterke optiske kameraer og vindmålere som holder øye med orkaner mens de oppstår og beveger seg over havet. Men optiske satellitter kan ikke se gjennom skyene i og rundt orkaner.

I 2017 utviklet den tyske romorganisasjonen DLR en teknikk for å måle vinder ved havoverflaten og bølgehøyden inne i orkaner ved hjelp av radarsatellittene Sentinel-1.

Dette er værforhold hvor andre målemetoder, som flytebøyer eller sonder fra fly, ikke kan brukes.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bølgehøyde under orkanen Irma i september 2017 sett av Sentinel-1. Grafikk: Copernicus/DLR</para></section>

Bølgehøyde under orkanen Irma i september 2017 sett av Sentinel-1. Grafikk: Copernicus/DLR

Informasjon om vinden og bølgehøyden inne i og rundt orkaner er viktig for å beregne retningen uværet beveger seg i og hvor kraftige det er.

Dette igjen har betydning for å forutsi hvor en orkan vil treffe land og når det vil skje, og slik kunne advare skip og befolkete områder som ligger i uværets vei.

Derfor ble Sentinel-1-satellittene brukt til å undersøke orkanen Irma som traff Cuba og Florida Key-øyene i september 2017. Da målte Sentinel-1 bølgehøyder på opp til 10 meter i orkanen.

Kartlegger flommen etter Florence

Da orkanen Florence traff kysten av Nord-Carolina i USA 14. september 2018 var Sentinel-1-satellittene gjort klar av Copernicus Emergency Management Service til å kartlegge områdene som ble rammet.

For selv om Florence hadde blitt nedgradert til kategori 1, den minst kraftige typen orkaner, da den traff land, hadde den like sterk stormflo, regn og potensial for å lage oversvømmelse som en orkan i kategori 4.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-1s flomkart etter orkanen Florence i USA 15. September 2018. Grafikk: Copernicus/CEMS/SERTIT</para></section>

Sentinel-1s flomkart etter orkanen Florence i USA 15. September 2018. Grafikk: Copernicus/CEMS/SERTIT

De første flomkartene fra Sentinel-1 dekket oversvømte områder nær Jacksonville og Kinston i Nord-Carolina. På flomkartet synes oversvømmelse i lyseblått.

Sentinel-1-satellittene fortsatte å holde øye med de flomrammete stedene i dagene etter orkanen Florence for å kartlegge ødeleggelsene.

Internasjonal katastrofehjelp fra rommet

Samarbeidsavtalen kalt The International Charter Space and Major Disasters sørger for at alle land som rammes av katastrofer får raskt og gratis satellittdata når de trenger det.

Denne gang var det US Federal Emergency Management Agency som aktiverte avtalen.

- Etter forespørsel fra Copernicus Emergency Management Service forberedte vi spesifikt observasjoner med begge Sentinel-satellittene for å kartlegge områder i USA som kunne bli rammet av orkanen Florence, sier Josef Aschbacher, direktør for jordobservasjonsprogrammer hos ESA.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-1 ser flom (synlig i lilla) i Åmli i Aust-Agder den 21. oktober 2017. Foto: Norut</para></section>

Sentinel-1 ser flom (synlig i lilla) i Åmli i Aust-Agder den 21. oktober 2017. Foto: Norut

Ifølge ham er Sentinel-1-satellittene spesielt egnet til å kartlegge flom fordi radarstrålen til disse satellittene kan dekke store områder på en gang.

Norge har også benyttet seg av avtalen om katastrofehjelp fra rommet. Forrige gang var det under flommen i Sør-Norge høsten 2017. Da var det også Sentinel-1-satellittene som kartla denne flommen.

Copernicus-programmet er en europeisk storsatsing på overvåking av miljø og klima ved hjelp av satellitter.

Norge er med i dette miljøprogrammet og flere norske etater, forskere og organisasjoner bruker dataene fra Copernicus. Norsk industri har levert teknologi til Copernicus sine satellitter.