Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESAs romsonde Mars Express har forsket i 15 år i bane rundt Mars. Grafikk: ESA/ATG medialab/DLR/FU Berlin
ESA/ATG medialab/DLR/FU Berlin

Metanet på Mars målt av rover og banesonde samtidig

Skyldes metanet liv eller aktiv geologi under permafrosten?

Metan ble oppdaget i atmosfæren på vår røde naboplanet for første gang i 2004.

Funnet ble raskt en nyhet, for på jorda er det mennesker, dyr, planter og mikroorganismer som produserer metan. Men også geologiske prosesser danner denne gassen.

Spørsmålet om metanet på Mars skyldes biologiske eller geologiske prosesser er fortsatt en av de største gåtene om vår røde naboplanet.

Nå viser en analyse av tidligere målinger fra to forskjellige romsonder en plutselig topp i forekomsten av metan på Mars. Hva skyldes dette metanet?

46 tonn metan

NASAs rover Curiosity landet i Gale-krateret like sør for ekvator på vår røde naboplanet i august 2012.

Den 15. juni 2013 målte Curiosity en tydelig økning av metan i atmosfæren. Dagen etter fløy Mars Express over Gale-krateret og målte den samme økte forekomsten av metan.

- Vi fant metan i atmosfæren kun en dag, i en mengde på 15 volumdeler metan for hver milliard volumdeler atmosfære. Det skjedde like etter at Curiosity målte en plutselig topp på 6 deler metan per milliard volumdeler atmosfære ved overflaten, sier Marco Giuranna ved Institute for Space Astrophysics and Planetology i Roma til ESA.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Til venstre: Curiosity og Mars Express. Til høyre: Sannsynligheten for metanutslipp nær Gale-krateret (svarte tall), og geologiske tegn på steder som kan slippe ut metan (hvit rute). Grafikk: ESA/Giuranna et al (2019)</para></section>

Til venstre: Curiosity og Mars Express. Til høyre: Sannsynligheten for metanutslipp nær Gale-krateret (svarte tall), og geologiske tegn på steder som kan slippe ut metan (hvit rute). Grafikk: ESA/Giuranna et al (2019)

Han ledet den nye analysen og er førsteforfatter på den vitenskapelige artikkelen som nylig kom ut i Nature Geoscience.

- Selv om 15 volumdeler metan per 1 milliard volumdeler atmosfære er en relativt liten mengde, er det oppsiktsvekkende for Mars, sier Giuranna.

Det tilsvarer cirka 46 tonn metan i området på 49 000 kvadratkilometer som forskerne målte fra bane.

Hvor kommer metanet fra?

Siden metan brytes relativt raskt ned i atmosfæren, betyr den plutselige toppen at gassen må ha blitt sluppet ut nylig, selv om den kan ha blitt dannet for lenge siden.

Men hvor kom dette metanet fra? For å finne det ut, gjorde Giuranna og kollegene hans to ulike analyser av Gale-krateret og området rundt.

I den ene analysen utførte forskere ved Royal Belgian Institute for Space Aeronomy i Brüssel en avansert datasimulering for å finne ut hvor i området det var høyest sannsynlighet for at metanet kom fra.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Metanet på Mars kan dannes av mikrober (til venstre) eller geologiske prosesser (til høyre) under overflaten. Herfra slipper metanet ut gjennom sprekker i permafrosten eller berggrunnen. Metan kan også dannes og brytes ned av ulike prosesser i atmosfæren (øverst). Grafikk: ESA</para></section>

Metanet på Mars kan dannes av mikrober (til venstre) eller geologiske prosesser (til høyre) under overflaten. Herfra slipper metanet ut gjennom sprekker i permafrosten eller berggrunnen. Metan kan også dannes og brytes ned av ulike prosesser i atmosfæren (øverst). Grafikk: ESA

I den andre analysen undersøkte geologer ved National Institute of Geophysics and Volcanology i Roma og Planetary Science Institute i Arizona området nøye etter geologiske kjennetegn på steder og prosesser som slipper ut metan.

På jorda skjer det ofte langs tektoniske sprekker og i naturgassfelt. Her slipper noen geologiske prosesser ut metan nærmest hele tiden, mens andre kun slipper ut metan i perioder.

Nær Gale-krateret fant geologene tektoniske sprekker som kan strekke seg til et område med is like under overflaten.

- Siden permafrost effektivt stenger metan inne, er det mulig at is også på vår røde naboplanet holder metangass fanget og at den kun slipper ut i perioder når isen sprekker opp, sier Giuseppe Etiope ved National Institute of Geophysics and Volcanology i Roma.

Fanget av is under overflaten

Det samme hinter datasimuleringen til.

- Resultatene våre indikerer at metanet på Mars slipper ut fra bakken ved hjelp av mindre og periodevise geologiske hendelser, i stedet for en global kilde som fornyer seg selv hele tiden, sier Frank Daerden ved Royal Belgian Institute for Space Aeronomy i Brüssel.

Nå skal Giuranna og kollegene hans se nærmere på både tidligere data fra Mars fra andre rovere og romsonder, og nye målinger, blant annet fra ExoMars Trace Gas Orbiter, som undersøker sporgassene i atmosfæren.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Rosalind, roveren til ExoMars-prosjektet, med landeren Kazachok i bakgrunnen. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Rosalind, roveren til ExoMars-prosjektet, med landeren Kazachok i bakgrunnen. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Høsten 2020 skytes roveren i ExoMars-prosjektet, Rosalind, til vår røde naboplanet for å lete etter spor av vann og liv.

Stephanie Werner ved Senter for jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo var med på å bestemme hvor Rosalind skulle lande, og kommer til å bruke dataene i sin forskning.

Nå kan du sende din egen lydmelding med Rosalind og ESA til Mars! Les mer om det her.