Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Fire av satellittene i det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo. Grafikk: ESA/P. Carill
ESA/P. Carill

Mer nøyaktig enn GPS

Det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet er mer nøyaktig enn dagens GPS.

I juli 2018 ble fire nye satellitter i det europeiske navigasjonssystemet Galileo skutt opp i den samme bæreraketten. Nå er alle fire satellittene ferdig testet og tatt i bruk.

To tidligere oppskutte Galileo-satellitter, som ved en feil ble plassert i en litt avvikende bane, har det tatt ekstra tid å fullt integrere i det nye navigasjonssystemet. Disse satellittenes nyttelast for søk og redning fungerer utmerket, og mot slutten av året vil også disse satellittene kunne benyttes for posisjonsbestemmelse.

Dermed vil 24 satellitter være aktive i Galileo mot slutten av 2019.

- Det betyr at uansett hvor du er på jorda, har du fri sikt til fire satellitter eller mer, og dermed tilgang til posisjonsbestemmelse hele døgnet, sier Steinar Thomsen, avdelingsdirektør for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

I desember 2016 åpnet den initielle tjenesten i Galileo. Dermed kunne den høyteknologiske industrien begynne å utvikle mottakere som benytter Galileo. Alle nye smarttelefoner fikk raskt Galileo som standard, sammen med de andre satellittnavigasjonssystemene som allerede benyttes av smarttelefoner.

- Etter det tok bruken av Galileo av, og i dag kan mer enn 740 millioner enheter over hele verden benytte det nye navigasjonssystemet, sier Thomsen.

Norske satellittstasjoner oppdaterer Galileo

Galileo oppdateres ved hjelp av data som brukerne mottar fra satellittene. Det skjer hyppigere enn i GPS.

- Mens GPS oppdaterer data med 12 timers mellomrom, oppdateres Galileo-satellittene typisk flere ganger i timen, sier Thomsen.

De norske satellittstasjonene på Jan Mayen, Svalbard og Troll i Antarktis er med og bidrar til overvåking av ytelsen, og til de hyppige oppdateringene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Galileos bakkesegment teller nedlesingsstasjoner, sensorstasjoner og kontrollsentre flere steder i verden. Illustrasjon: ESA</para></section>

Galileos bakkesegment teller nedlesingsstasjoner, sensorstasjoner og kontrollsentre flere steder i verden. Illustrasjon: ESA

Disse satellittstasjonene er en del av bakkesegmentet for Galileo, som har stasjoner over hele verden. Bakkesegmentet til Galileo blir ytterligere oppgradert i 2019.

Fra i år av vil også søk- og redningstjenesten til Galileo-satellittene kunne gi melding tilbake til sender om at nødsignalet er mottatt og hjelpen er på vei. Det vil bli en liten revolusjon innen søk- og redning.

- I løpet av 2020 vil de åpne tjenestene i Galileo bli erklært å være fullt operative, noe som vil skje med en offisiell seremoni, sier Thomsen.

Mer nøyaktig enn GPS

Galileo er mer nøyaktig enn GPS. Det norske firmaet Fugro Norway AS har gjort egne målinger, under fri sikt til himmelen i alle retninger i Oslo.

- Her er nøyaktigheten til Galileo i horisontal posisjon mellom 1 og 1,5 meter, mens med GPS er nøyaktigheten på cirka 2 meter, sier Ole Ørpen, seniorforsker ved Fugro Norway AS.

Fugro Norway AS leverer satellittnavigasjonstjenester til hovedsaklig maritime brukere, med posisjonsnøyaktighet på under 10 centimeter. Dette oppnås ved å sende ut korreksjoner til både Galileo, GPS, russiske GLONASS og kinesiske Beidou.

- Galileo har gjort målingene våre litt mer nøyaktige, men aller viktigst er at Galileo har gitt økt tilgjengelighet og robusthet fordi vi nå mye oftere kan se minst fire navigasjonssatellitter, selv om store deler av himmelen ikke er synlig, som for eksempel i bygater, sier Ørpen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kontrollsenteret for Galileo-satellittene i Tyskland. Foto: DLR</para></section>

Kontrollsenteret for Galileo-satellittene i Tyskland. Foto: DLR

Ifølge ham er Galileo mer nøyaktig enn GPS fordi Galileo er en ny generasjon med satellitter, som blant annet har bedre atomklokker enn satellittene i GPS.

- Vi bruker alt som er tilgjengelig av satellittnavigasjonsdata for å kunne tilby et best mulig produkt til vårt marked, og det bidrar Galileo godt til, sier Ørpen.

Satellittbaserte tjenester, basert på navigasjonssignaler så vel som data fra jordobservasjonssatellitter, utgjør allerede et enormt marked med potensial for stor vekst. Du kan lese mer om det her og her.

Kontakt

Steinar Thomsen –Avdelingsdirektør, satellittnavigasjon – Norsk Romsenter - 911 04 385

Ole Ørpen – Seniorforsker - Fugro Norway AS – 917 52 635