Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Forstyrrelse av stjernene i Melkeveien. Illustrasjon: ESA
ESA

Melkeveien kolliderte nesten med nabogalakse

Det viser data fra den europeiske romorganisasjonen ESAs romteleskop Gaia.

Romteleskopet Gaia har undersøkt mer enn 1,7 milliarder stjerner i Melkeveien. Gaia har målt disse stjernenes nøyaktige posisjon og fart over himmelen.

Gaia har også målt farten og bevegelsen i tre dimensjoner for mer enn en million stjerner i Melkeveien. Men da Teresa Antoja ved Universitetet i Barcelona i Spania sammenliknet posisjonen til disse stjernene med farten, oppdaget hun et merkelig mønster i dataene.

Dette mønsteret var spiralformet som et sneglehus (animasjon av mønsteret her). Teresa trodde først det var en feil i dataene, men flere grundige sjekker bekreftet at mønsteret var reelt.

Mønsteret viste at noe hadde forstyrret disse stjernene for mellom 300 og 900 millioner år siden. Lik vannet i en dam som forstyrres av en stein, roet stjernene seg etterpå, men spor av forstyrrelsen kunne fortsatt leses i bevegelsene til stjernene.

- Neste steg var å finne ut hva som hadde forstyrret disse stjernene, sier Teresa til ESA. Hun ledet undersøkelsene.

Har dverggalaksen Sagittarius skylden?

Melkeveien er den største galaksen i sitt nabolag og er omgitt av flere mye mindre dverggalakser og stjernehoper. Gjennom historien har Melkeveien tatt opp i seg flere mindre galakser og slik vokst.

En av dverggalaksene rundt Melkeveien er Sagittarius, som holder sakte men sikkert på å bli slukt av Melkeveien.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Melkeveien og dverggalaksen Sagittarius (rød ring) sett av ESAs romteleskop Gaia. Foto: ESA/Gaia/DPAC</para></section>

Melkeveien og dverggalaksen Sagittarius (rød ring) sett av ESAs romteleskop Gaia. Foto: ESA/Gaia/DPAC

Dverggalaksen Sagittarius befinner seg omtrent 70 000 lysår fra jorda. Den er cirka 10 000 lysår i diameter og har noen titalls millioner stjerner. Til sammenlikning er Melkeveien mellom 150 000 og 200 000 lysår i diameter og har fra 100 til 400 milliarder stjerner.

Forrige gang dverggalaksen Sagittarius beveget seg helt nær Melkeveien holdt de to på å kollidere. Astronomer har tidligere beregnet at dette skjedde for mellom 200 og 1000 millioner år siden, altså omtrent samtidig som forstyrrelsen i datasettet fra Gaia skjedde.

Dermed kan det som forstyrret disse stjernene i Melkeveien ha vært nesten-kollisjonen med dverggalaksen Sagittarius.

Leser Melkeveiens rike historie

Siden det spiralformete mønsteret i datasettet er basert på en matematisk modell og dataanalyse, skal forskerne bak de nye resultatene undersøke fenomenet videre.

- Dette er akkurat den typen oppdagelse som vi håpet ville komme fra analyser av Gaias data, sier Timo Prusti, ESAs prosjektforsker for Gaia.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Melkeveien med dverggalaksene og stjernehopene rundt, sett av ESAs romteleskop Gaia. Grafikk: ESA/Gaia/DPAC</para></section>

Melkeveien med dverggalaksene og stjernehopene rundt, sett av ESAs romteleskop Gaia. Grafikk: ESA/Gaia/DPAC

- Melkeveien har en rik historie og nå begynner vi å lese denne for alvor, sier Timo til ESA.

Romteleskopet Gaia ble skutt opp 19. desember 2013 og jobber ennå i rommet. Gaia har målt posisjon, avstand, retning, fart, lysstyrke, temperatur og kjemiske sammensetning til opp til 1,7 milliarder stjerner i Melkeveien.

Dette gjøres for å danne det mest detaljerte tredimensjonale kartet over stjernene hittil, og for å undersøke hvordan Melkeveien og dens stjerner ble til og utviklet seg over tid.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gaia kartlegger stjernene og ser etter solsystemer i Melkeveien. Illustrasjon: ESA</para></section>

Gaia kartlegger stjernene og ser etter solsystemer i Melkeveien. Illustrasjon: ESA

Det igjen vil si mye om hvordan galakser generelt og stjernene deres utvikler seg, og hvilke prosesser som styrer dette.

I Gaias data vil det også være andre typer himmellegemer, som planeter utenfor vårt solsystem, og kometer og asteroider som hører til i solsystemet men som ikke har blitt sett før.

Blant annet kan det være asteroider og kometer som går svært nær sola og som derfor er nesten umulige å se fra jorda.