Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Bøyen på Melkeveien, sett av romteleskopet Gaia. Grafikk: S. Payne-Wardenaar/R. Gendler/ESO
S. Payne-Wardenaar/R. Gendler/ESO

Melkeveien er bøyd og kolliderer med en galakse

Det viser nye forskingsresultater fra ESAs romteleskop Gaia.

Galaksen vår, Melkeveien, er en spiralgalakse med flere armer og ser ut som en flat skive. I denne skiven befinner mesteparten av Melkeveiens milliarder av stjerner seg, inkludert sola.

Men Melkeveiens skive er ikke helt flat. Den bøyer seg litt opp på den ene siden og litt ned på den andre siden.

Astronomene har vært klar over denne bøyen i Melkeveiens skive siden 1950-tallet, men ikke vært sikre på hva den skyldes.

Bøyer en stor, men usynlig sky av mørk materie galaksen vår? Eller er det kanskje magnetfelter mellom galaksene som skaper bøyen?

Flytter seg rundt Melkeveiens akse

Nå viser en ny analyse av data fra romteleskopet Gaia at bøyen i Melkeveien ikke holder seg på samme sted, men flytter seg over tid.

Bøyen beveger seg også mye raskere enn den ville gjort om den skyldtes intergalaktiske magnetfelter eller skyer av mørk materie.

I stedet kan bøyen på Melkeveien skyldes noe mye kraftigere, som en kollisjon med en annen galakse.

- Vi målte farten til bøyen ved å sammenlikne data fra romteleskopet Gaia med matematiske modeller, sier Eloisa Poggio ved Det astrofysiske observatoriet i Turin i Italia. Hun er førsteforfatter på den nye forskningsartikkelen, som kom ut i Nature Astronomy.

Det viste seg at bøyen på Melkeveien bruker cirka 700 millioner år på å forflytte seg en runde rundt hele galakseskiven.

- Dette er mye raskere enn vi forventet om bøyen for eksempel skyldtes en sky av mørk materie, sier Poggio.

Har dverggalaksen Sagittarius skylden?

Likevel beveger bøyen seg saktere enn farten som stjernene selv går rundt sentrum i Melkeveien med. For eksempel bruker vår egen sol cirka 220 millioner år på en runde.

Kanskje skyldes bøyen på Melkeveien en kollisjon med en annen galakse. Denne kollisjonen er ennå under utvikling og astronomene ser effekten av den som bølger på en vannoverflate. 

Astronomene vet ennå ikke hvilken galakse dette kan være, eller når kollisjonen begynte. Men dverggalaksen Sagittarius, som går rundt Melkeveien, er en av de hovedmistenkte.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Melkeveien og dverggalaksen Sagittarius (rød ring) sett av ESAs romteleskop Gaia. Foto: ESA/Gaia/DPAC</para></section>

Melkeveien og dverggalaksen Sagittarius (rød ring) sett av ESAs romteleskop Gaia. Foto: ESA/Gaia/DPAC

Denne lille galaksen har gått gjennom Melkeveiens skive flere ganger tidligere, og holder på å bli slukt av Melkeveien.

Men selv om bøyen på galaksen vår strekker seg ut over et gigantisk område, og skyldes kollisjon med en annen og mindre galakse, er den ingen fare for livet på jorda.

Det er fordi sola og solsystemet vårt ligger 26 000 lysår fra sentrum av Melkeveien. Her er bøyen på galaksen liten.

- Vi målte bøyen ute i de ytterste delene av Melkeveien, fra 52 000 lysår fra galaksens sentrum, og enda lenger ute, sier Poggio. 

Spoler Melkeveiens historie frem og tilbake

- Ved hjelp av romteleskopet Gaia har vi for første gang en så stor mengde data over en så stor mengde stjerner og deres bevegelser, og målt så nøyaktig, at vi kan begynne å forstå hva som skjer i Melkeveien i stor skala, sier Jos de Bruijne, nestleder for forskningen med Gaia ved den europeiske romorganisasjonen ESA.

Romteleskopet Gaia danner et 3D-bilde av Melkeveien ved å måle posisjonen, avstanden og farten til mer enn en milliard stjerner i galaksen vår.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bøyen på Melkeveien, sett av romteleskopet Gaia, og avstanden fra galaksens sentrum til sola og til bøyen. Grafikk: S. Payne-Wardenaar/NASA/JPL-Caltech/ESA</para></section>

Bøyen på Melkeveien, sett av romteleskopet Gaia, og avstanden fra galaksens sentrum til sola og til bøyen. Grafikk: S. Payne-Wardenaar/NASA/JPL-Caltech/ESA

Dermed kan astronomene ”spole” bevegelsene til stjernene i Melkeveien frem og tilbake for å se hvordan galaksen har utviklet seg over tid og kommer til å gjøre det millioner av år inn i fremtiden.

- Det er som å måle farten og retningen til en bil over en kort periode, og så, basert på disse dataene, beregne hvor bilen var tidligere og hvor den vil befinne seg i fremtiden, sier Ronald Drimmel ved Det astrofysiske observatoriet i Turin, og en av forskerne bak de nye resultatene.

- Gjør vi så slike målinger av mange biler, kan vi til slutt modellere trafikken i stor skala. Det samme gjelder også stjernene i Melkeveien, sier Drimmel til ESA.

Gaia jobber fortsatt i rommet, seks år ett at den ble skutt opp, og holder astronomene opptatt. Det kommer nye data fra Gaia senere i 2020 og i siste halvdel av 2021. 

Tidligere har Gaia blant annet vist hva som befinner seg i midten av Melkeveien, hvor stjernene i galaksen blir født og beveger seg hen, og hvor de største stjernene nær jorda er.

Kontakt

Eloisa Poggio – INAF – Turin Astrophysical Observatory – eloisa.poggio@inaf.it

Ronald Drimmel – INAF – Turin Astrophysical Observatory – ronald.drimmel@inaf.it

Jos de Bruijne – Gaia deputy project scientist – ESA – jos.de.bruijne@esa.int

ESA Media Relations - media@esa.int