Med norsk teknologi til Jupiter

På grunn av Jupiters enorme størrelse påvirker dens tyngdekraft, magnetfelt, stråling og ringer i høy grad alle månene rundt. Jupiter og dens måner utgjør nesten et lite solsystem i miniatyr.

I tillegg skjuler tre av de største månene, Europa, Ganymedes og Callisto, mest sannsynligvis hav av flytende vann under en tykk overflate av is. Kan forholdene i disse havene være slik at de har utviklet liv?

Det er dette den europeisk romorganisasjonen ESAs sonde Juice, eller JUpiter ICy moons Explorer, skal undersøke nærmere.

Første gang i bane rundt ismåne

Juice skytes opp i 2022 og vil være fremme ved Jupiter i 2030. I tre og et halvt år vil romsonden undersøke Jupiter og dens atmosfære, magnetfelt, ringer og måner.

Den europeiske romsonden skal passere nær Ganymedes og Europa flere ganger, blant annet for å undersøke hva som befinner seg under isen der.

Jupiters måner (f.v.) Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Foto: NASA/JPL/DLR

Til slutt skal Juice gå inn i bane rundt Ganymedes. Her skal både overflaten og havet under isen kartlegges, samt månens kjerne, dens atmosfære og magnetfelt undersøkes.

Det blir første gang en romsonde går inn i bane rundt en av solsystemets ismåner. Juice vil gå helt ned til 500 kilometer fra Ganymedes for å se så mye av overflaten og så dypt ned i havet under isen som mulig.

Juice vil ha ti instrumenter ombord, inkludert kameraer, spektrometre, en radar som kan se gjennom is, høydemåler, sensor for å måle magnetfelt, samt sensorer for å undersøke ladde partikler og stråling.

Norsk teknologi skal måle stråling

Instrumentene på Juice skal lages av forskningsinstitusjoner og bedrifter i 16 europeiske land, samt Japan og USA.

Norsk teknologi blir også med på ferden. Det norske firmaet Integrated Detector Electronics AS, eller IDEAS, er med på instrumentet RADEM (Rad-Hard Electron Monitor) som skal finne ut hvor mye stråling romsonden blir utsatt for.

Jupiters ismåne Ganymedes sett av NASAs romsonde Galileo i 1996. Foto: NASA/JPL

- Vi skal levere en integrert krets som kobles til sensoren på instrumentet og måler antall elektroner og protoner som treffer den, samt energien og retningen på disse partiklene, sier Gunnar Mæhlum, daglig leder ved IDEAS.

RADEM skal være aktiv under hele ferden for undersøke strålingen både i det interplanetariske rom og i Jupiter-systemet.

Produksjonen av den integrerte kretsen er godt i gang og de første testene begynner allerede i september 2015.

IDEAS har tidligere levert kretser til romprosjekter som AMS-02 som leter etter mørk materie, Swift som undersøker gammaglimt, og ASIM som skal forske på sjeldne typer lyn høyt opp i atmosfæren.

Like viktige kandidater for liv som Mars?

Norsk Romsenter har hjulpet IDEAS til å komme i posisjon for å vinne kontrakten på teknologien til Jupiter-sonden.

- Juice er et spennende prosjekt både forskningsmessig og teknisk sett, som det er veldig flott at norske bedrifter kan få muligheter til å levere teknologi til, sier Eriksen.

På Jupiters ismåne Europa spruter geysirer ut flytende vann fra havet som skjuler seg under det tykke skallet av is. Illustrasjon: NASA/ESA/SWRI/K. Retherford

Skulle Juice vise at det virkelig finnes store hav under isen på Ganymede og Callisto, er det veldig interessant, for jo flere hav som finnes i solsystemet, jo flere sjanser for at liv kan ha utviklet seg også utenfor jorda.

- Til nå er det Mars som har vært den store kandidaten for utenomjordisk liv, men kanskje vil ismånene rundt Jupiter vise seg å være vel så viktige i denne letingen, avslutter Eriksen.

Kontakt

Rune Eriksen - seksjonssjef for industrikoordinering ved Norsk Romsenter - 22511814