Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
International Mars Exploration Working Group holdt møtet sitt i oktober 2019 i Oslo. Her er de på besøk på Sollien Observatorium. Foto: Norsk Romsenter
Norsk Romsenter

Mars-utforskere på besøk i Norge

International Mars Exploration Working Group møttes hos Norsk Romsenter.

International Mars Exploration Working Group (IMEWG) består av medlemmer av alle de store romorganisasjonene og forskningsinstitusjonene som er med på å utforske Mars.

IMEWG ble dannet i 1993 og kommer sammen to ganger i året for å diskutere den internasjonale strategien om utforskingen av vår røde naboplanet.

I forrige uke ble dette halvårets møte holdt hos Norsk Romsenter i Oslo.

Hente prøver fra Mars

Neste sommer skytes både den europeiske roveren Rosalind og NASAs Mars2020-rover opp. De skal begge lete etter spor av vann og liv på vår røde naboplanet.

Det gjør Mars2020-roveren blant annet ved hjelp av den norsk georadaren Rimfax. Denne roveren skal også ta prøver av overflaten og atmosfæren.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Svein-Erik Hamran ved FFI ledet byggingen av den norske georadaren Rimfax til roveren Mars2020. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Svein-Erik Hamran ved FFI ledet byggingen av den norske georadaren Rimfax til roveren Mars2020. Foto: Norsk Romsenter

Disse prøvene blir så lagt i spesielle beholdere, som senere skal plukkes opp av en europeisk rover og overføres til et eget oppskytingsfartøy. Herfra skytes Mars-prøvene opp i en kapsel, som deretter fanges inn av et romfartøy i bane som tar dem med tilbake til jorda.

Her på jorda vil Mars-prøvene kunne analyseres mye mer nøyaktig og med mange flere metoder enn en rover vil kunne gjøre.

Disse romferdene, samlet kalt Mars Sample Return, er også et viktig steg på veien mot den første bemannete romferden til Mars.

De store romorganisasjonene forbereder seg på denne utforskingen og er for lengst i gang med å utvikle den nye kunnskapen og teknologien som trengs for den store langturen.

Kontrollprøver fra jorda

Et av hovedtemaene på møtet til IMWEG i Oslo var Mars Sample Return.

- Når vi sender rovere og andre objekter til vår røde naboplanet, må vi være helt sikre på at vi ikke får med oss mikrobielt liv fra jorda som kan gi falske svar når vi leter etter liv på Mars, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for bemannet romfart og utforsking ved Norsk Romsenter. Hun er Norges delegat i IMWEG.

Derfor steriliseres roverne, og alt annet som skal til vår røde naboplanet, grundig. I tillegg utsettes dette utstyret for stråling i rommet på veien til Mars. Det dreper også mikrobielt liv som kan ha blitt med fra jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Stephanie Werner ved Universitetet i Oslo er planetforsker og jobber blant annet med Mars. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Stephanie Werner ved Universitetet i Oslo er planetforsker og jobber blant annet med Mars. Foto: Norsk Romsenter

For å hindre falske positive svar på prøvene som Mars Sample Return tar med seg fra Mars, skal romfartøyet som lander der for å hente inn prøvene, også ha med seg negative kontrollprøver fra jorda.

- Disse negative kontrollprøvene fra jorda skal vise at alt som kommer herfra har blitt skikkelig sterilisert og er helt uten liv. Det betyr at alle tegn til liv som skulle finnes i prøvene fra Mars, faktisk vil være fra vår røde naboplanet og er ikke forurensinger fra jorda, sier Tantillo.

Norske Mars-utforskere og SpaceX

Flere norske Mars-utforskere holdt foredrag under møtet til IMWEG.

Blant dem var Svein-Erik Hamran ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han ledet byggingen av Rimfax, den norske georadaren til Mars2020-roveren. Du kan lese mer om hvordan byggingen foregikk her.

Også Stephanie Werner ved Universitetet i Oslo presenterte sitt arbeid. Hun var med på å velge landingsstedet til den europeiske Mars-roveren Rosalind. Werner jobber blant annet med å opprette en database med prøver over mineraler som likner dem på Mars.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Hans E.F. Amundsen er geolog og ledet AMASE-ekspedisjonene på Svalbard som testet utstyr som skal til Mars. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Hans E.F. Amundsen er geolog og ledet AMASE-ekspedisjonene på Svalbard som testet utstyr som skal til Mars. Foto: Norsk Romsenter

Hans E. F. Amundsen, som ledet AMASE-ekspedisjonene til Svalbard, hvor utstyr og prosedyrer som skal til Mars ble testet, holdt også foredrag og deltok på møtet.

På den siste dagen i Oslo presenterte SpaceX virtuelt sitt nye romfartøy Starship. Dette blir det største romskipet noensinne og skal frakte mennesker til månen, Mars og lenger ut i solsystemet.

-Flere større romaktører er aktuelle for leveranser til de nye Mars-ferdene. Det gjelder også norsk industri, om Norge blir med og satser, sier Vinje Tantillo.

De nye romferdene til månen og Mars skal finansieres i høst.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Fagsjef, bemannet romfart og utforsking – Norsk Romsenter – 988 82 638